Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Bok: En samling av essays av Stefan Zweig og tida mellom første og andre verdenskrig.
 
Europa foran stupet
På kanten: Det første jeg hørte på radioen 11. mars, var at verden ikke siden 2. verdenskrig, har stått foran en «trussel» mot så mange mennesker som i dag. 4,5 milliarder dollar skal til for å redde 20 millioner mennesker fra sultedøden i Jemen, Somalia, Sudan og Nord-Nigeria, skriver Nils A. Røhne.

Publisert: 21.mar.2017 14:59
Oppdatert: 21.mar.2017 16:42

Hvis Norge finansierte dette alene ville det utgjøre bare tre promille av oljefondet! Og skal vi ha et håp om å unngå at slike kriser dukker opp igjen og igjen, må vi få slutt på det vi kan kalle et internasjonalt anarki. FNs sikkerhetsråd måtte hatt kraft og evne til å realisere R2-strategien (Right to protect) – retten og forpliktelsen fra verdenssamfunnet til å gripe inn med makt, for å stoppe slike lidelser. I dag er dette en fjern drøm. Verden og Europa er i ferd med å vende tilbake til nasjonalismen og proteksjonismen.

For ikke lenge siden kom jeg over en bok med en samling essays av Stefan Zweig. Zweig var en av de mest populære og oversatte forfattere i forrige århundre. Boka het «Europe on the Brink» og handler om tiden mellom første og andre verdenskrig. Zweig beskriver ei tid da, for å bruke vår tids terminologi, «America First» – ideologien fikk fotfeste. Ei tid da en trodde at ei trygg framtid kunne sikres dersom hvert land bygde høye gjerder rundt seg selv og stengte grensene.

«Da Europa sto foran sine mørkeste dager, var Zweig en sterk stemme for toleranse, fred og en verden uten grenser. det er en av det forrige århundrets fremste tenkere som reiser et forsvar for europeisk enhet, mot terror og brutalitet». (Europe on the Brink). Når en leser essayene, sitter en igjen med et skremmende inntrykk av hvor mange likhetstrekk det er mellom mellomkrigstidens europeiske utvikling og vår tid, forsterket av en svært negativ utvikling i USA. Det er et hav av forskjell mellom en Franklin D. Roosevelt og en Donald Trump.

Den største politiske oppgaven, også for Norge, og dermed for Arbeiderpartiet, en oppgave som er større og viktigere enn ulv og diskusjoner om alle slags reformer, er hvilke bidrag vi kan gi for i det minste ikke å bidra til enda mer splittelse og svekkelse av troen på et internasjonalt samarbeid. Vi må stille spørsmålet om hva som er vår politikk for å svekke virkningen av BREXIT og TRUMP, og for å unngå at vårt kontinent rives i stykker av Wilders, le Pen og Urban osv.

Det er å si nei til proteksjonisme, forsvare betydningen av åpne grenser og en internasjonal handel, rammet inn av multilaterale avtaler med arbeidstakerstandarder. Ikke henge oss på nasjonale bølger, men som Zweig sier det, bekjempe «.. vår tids pest av nasjonalisme, materialisme og spissborgerlighet. Vi kan bare bevare den europeiske kulturs kronjuveler innenfor filosofi og litteratur gjennom praktisk åndelig integrasjon. ved å bygge et moralsk og verdimessig forsvar for enhet mot oppsplitting, for toleranse mot intoleranse, for kollektiv forstand mot uvitenhet..,.»

Spørsmålet blir derfor inn mot stortingsvalget; hva kan Norge bidra med i denne sammenheng, i en situasjon der Europa igjen er «on the brink» – på kanten av stupet. Det er ikke så mye. Vi har jo valgt å være en betrakter mer enn en deltaker i de europeiske samarbeidsbestrebelser. Men noe kan vi gjøre, for vi har en livslinje til Europa – EØS. Forsvaret for EØS-avtalen er kanskje det viktigste bidrag vi kan gi, for ikke ytterligere å styrke de krefter som vil bryte opp Europa og stenge grenser.

Derfor er et av de viktigste spørsmålene for meg inn mot stortingsvalget at Arbeiderpartiet tydelig og klart står fram som en forsvarer av betydningen av et internasjonalt, forpliktende samarbeid.

Hvordan gikk det så med Zweig? Han opplevde jo at den ødeleggende nasjonalismen i form av nazisme brakte en katastrofe over Europa. Pasifisten og internasjonalisten var vitne til sivilisasjonens sammenbrudd. Han trodde at nazismen ville vinne. Han orket ikke leve i en slik verden. 23. februar 1942 begikk han og kona Lotte selvmord. Som det heter i bokas innledning: «Hadde han holdt ut noen måneder til, ville han fått oppleve at «krigslykken» snudde, og at Europas selvødeleggelse ikke var fullstendig.»

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke