17. sep
festivalhistorie: Øyeblikket i 2006 da Prepple Houmb i DumDum Boys kastet seg ut i folkehavet på Hamar Music festival.Foto: Trond Lillebo
 
Festival er å oppleve noe sammen
Festivaltid: Hvem blir årets festivalvinner på våre trakter? Blir det CC Cowboys, Kim Larsen, Åge, Lars Vaular eller John Scofield?

Publisert: 08.mai.2015 06:46
Oppdatert: 08.mai.2015 06:48

Denne uka dras festivalsommeren i gang i Hamar. AnJazz skal sette stemningen og angi kursen med et fint knippe av landets ledende jazzmusikere, en internasjonal stjerne i form av John Scofield og en italiensk kvartett som sikkert de færreste på våre trakter har hørt om før, men vi later som vi kjenner dem likevel.

Og som ved alle festivalsomre, stiller de fleste publikummere med en lang historie av tidligere strålende festivalopplevelser; minner om band som for lengst har mistet både medlemmene og håret, pluss all verdens anekdoter om fantastiske regnbyger og gnistrende lynnedslag, både musikalske og umusikalske. Uansett har alle har sin festivalhistorie.

For eksempel husker jeg det som må ha vært juni 1976, da Dr. Hook var på Kalvøya. Jo, det må ha vært da. Sannsynligvis må Cornelis Vreeswijk ha vært der også, for hvorfor skulle jeg ellers innbille meg at han var der? På 40 år er det mye som blir borte, men minnene om Vreeswijk bør tross alt vare lenger enn som så.

Ved inngangen skulle jeg treffe ei jeg ikke hadde sett før. Jeg lignet ikke på bildet jeg hadde sendt av meg, men hun lignet på seg.

Er det du, sa jeg. Da må det være deg, sa hu.

Det var slik en sa.

Jeg var egentlig ikke spesielt tent på Dr. Hook. I 1976 hadde Sylvia’s Mother vært ferdigspilt en stund, men de sang sikkert «A little Bit More». Men vi satt ganske langt fra scenen, og fulgte uansett ikke så godt med, for hun hadde med kurv med piknik i. For det var så mye annet som var minst like viktig ved å være på festival som å høre på musikken. Det aller, aller viktigste var kanskje bare å være der.

Etterpå gikk vi sakte over brua og tok toget hver vår veg. Hun til Drammen, jeg skulle nordover. Og av en eller annen grunn jeg har glemt, ble det ikke mer av det. Men det må ha vært en super festivaldag, siden jeg fortsatt husker den.

Og slik har alle sine festivalminner om sin festivalvinner. Hvem husker for eksempel ikke Joe Cocker på Hamar Music Festival i 2005? Eller samme manns lett spastiske opptreden fem år senere, samme år som Alice Cooper?

For ikke å snakke om DumDum Boys i 2006, Raga Rockers i 2007, Blood Sweat and Tears i 2008, restene av Earth Wind and Fire i 2011? Før regnet satte inn noe jækelig i 2013 og Ulf Lundell sto på scenen og stirret desperat men tappert etter hamarsinger ute i havet et sted.

Det var begynnelsen på slutten på Hamar Music Festival. I fjor var det en bakgårdsgreie, i år er det ikkeno.

Og det gjør noe med sommeren i Hamar at det ikke blir noen Hamar Music Festival. For helt siden starten med Jubileumsblues i tilknytning til Hamars 150-årsjubileum i 1999, har Hamar Music Festival vært et lokomotiv blant festivalene her i byen. Og så skal det bare være slutt, liksom?

I en årrekke, faktisk helt fra 1999, handlet Hamars festivalhistorie om en stadig opptur. Men i år har Hamar kommune satt bremsene på og strøypet festivalstøtten betraktelig. Men nye kommer til, og fortsatt er det mye å by på. Og i Ringsaker kjører de ufortrødent på. Her er en oversikt over sommerens festivaler på våre trakter:

* AnJazz (6.-9.5)

* Hamar ølfestival (4.-6.6)

* Stoppested Verden (6.-7.6)

* Hamar middelalderfestival (12.-14.6)

* Kirsten Flagstad Festival (17.-21.6)

* Volumfestivalen, Elverum (18.-21.6)

* Prøysenfestivalen (17.-25.7)

* Musikkdagen på Tjuvholmen (25.7)

* Festspillene i Elverum (31.7-9.8)

* Tømmerstock Brumunddal Musikkfestival (6.-8.8)

* Summerfade Festival, Hamar (14.-15.8)

* Under brua (21.-22.8)

* Tangen Rock Festival (28.-29.8)

Så hvem av alle disse festivalene er det som vil skape den skikkelige festivalstemningen? For en festival er mer enn et knippe konserter. Det handler framfor alt om å skape stemning, glød, fellesskapsfølelse og tilhørighet. En festival skal være et sted å samles og ha noe til felles, fortrinnsvis mens en hører på bra musikk. Og hvem av disse festivalene er best egnet til det?

Jo, det spørs om det ikke er Tømmerstock i Brumunddal som seiler opp som sommerens favoritt. La gå at den er væravhengig som alle andre. Men ut fra det som skjedde på Tømmerstock i fjor, da nærmest hver eneste brumunddøl ble observert vandrende og syklende i retning festivalområdet på torget i sentrum, er det ingen grunn til å tro at ikke det samme vil kunne skje igjen i år.

For i Brumunddal er det fortsatt nettopp fellesskapsfølelsen som råder, og så snart det skjer noe på torget, møter alle opp. For hovedgrunnen til at vi går på festival, er et ønske om å være sammen om noe som er bra.

Publikumsmessig var det i fjor Stoppested verden som toppet med sine 12.000 personer innom portene. Også Middelalderfestivalen var oppe i 8.000, og satte ny rekord. Tømmerstock var på sin side oppe i rundt 7.000. Men med penvær den første uka i august, kan det godt bli enda flere i år.

Til sammen har disse arrangementene gjort oss til et folkeslag av festivalgjengere. Det har tatt sin tid, men nå er vi der. Det betyr blant annet at nå går vi på festival for å gå på festival, og det er noe helt annet enn å gå på en konsert eller to. Festival innebærer også en mulighet til å delta i noe som er større og mer enn den enkelte konserten. Og det er litt større enn oss selv også. Det er derfor vi går.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke