Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
SKOG: Fire millioner grantrær, kan de ta feil?FOTO: ARNT OLAV VELTEN
 
Fire millioner grantrær kan ikke ta feil
SIGNERT. Ellen Fauske skriver om den dødsdømte landsbygda: Bygdedød som en naturlig prosess. Jeg er helt uenig.

0
Publisert: 07.mai.2015 15:27
Oppdatert: 07.mai.2015 17:03

Den antiromantiske historikeren og forfatteren Asgeir Ueland har ytret seg til Klassekampen om den norske landsbygda. Han tror det er nytteløst å holde liv i bygdene, at de stedene hvor det er for «trist og gale» kanskje bare må få dø. Han mener det er på tide å se på bygdedød som en naturlig prosess. Jeg er helt uenig.

Det er Knut Olav Åmås og, som i Aftenposten sier den norske bygda blomstrer. Han forteller fra bygda Drangedal hvor de har mottoet: Fire millioner grantrær kan ikke ta feil. Det betyr ikke at jeg har tenkt å tvinge noen til å bo steder de ikke vil bo, men de som vil flytte på seg er hjertlig velkommen til det. Det kan være fruktbart å våge forandring noen ganger i livet. Enten du vil inn til byen, eller ut på landet. Men hvem har retten til å legge ned et sted hvis noen vil bo der? Det er ikke sant at ingen vil bo på landsbygdene.

Mitt årskull i Engerdal var bortimot det største i bygda noen sinne. Vi var 35 stykker av 1972-årgangen. Omtrent halvparten har blitt boende, jenter og gutter. Halvparten har flyttet ut, selv om de ikke nødvendigvis har reist så langt. Kanskje bare til nabokommunen som er litt større, hvor det er litt flere jobber. I Sømådalen, nord i kommunen, er ungdommen klare - de ønsker å flytte hjem til fjellet med utdannelsen sin og bo og arbeide der de vokste opp. De vil ikke at bygda skal forsvinne. Det handler om trivsel og et sterkt samhold.

Men det handler også om noe mer, det handler om hvordan landet skal se ut. Det handler om å ta vare på kulturarven og bruke naturressursene. Det handler om sorgen ved å se det fineste vi har forvitre. Det handler om ikke å tenke avstand og tid, men muligheter. Det handler om å skape arbeidsplasser.

Jeg har bestemt meg for å ta over garden jeg har vokst opp på, bruke odelsretten og reise tilbake. Ikke fordi jeg ikke trives i byen, men fordi jeg ser at det finnes noe like verdifult der jeg kom i fra som jeg setter minst like høgt. Fordi jeg kjenner begge alternativ, og det er kanskje vanskeligere å vende ryggen til bygda enn til byen. Da jeg først tenkte tanken, hadde jeg et stort spørsmål og det var hva jeg kunne bruke gården til? Hva jeg skal gjøre der? Gården ligger i ulvesonen, det har ikke vært drift der på flere år. Klimaet er ikke det enkleste. Lang vinter og sen vår. Det er naivt å tro jeg kan gjøre akkurat som de som har bodd der før meg. Jeg til og med googla det «hva kan man bruke en gård til», og fikk null treff. Og jeg måtte le litt av meg sjøl, jeg vet jo det ikke er så enkelt.

Det bygdene trenger er arbeidsplasser. Det trengs fagmiljøer, at det tilrettelegges for gründere, reiseliv, lokale kulturtradisjoner, alt det som på ulikt vis rommer kompetanse, vi må bruke det og vi må tenke nytt. Folk må ha jobber. «Skal du flytte hit må du skape din egen jobb», sier de i Drangedal. Det gjelder for veldig mange bygder. Jeg kan jo ikke bli liggende i senga på det rosa jenterommet mitt og glane i taket hele dagen.

- For å utvikle bygdene trengs det og et mentalt miljø som er romslig, og lokalaviser med takhøyde for tøff kritikk, sier Åmås. Han har helt rett. Jeg vil legge til at man også trenger lokalaviser som gir lokalsamfunnene en stemme, så de blir hørt. Det er enkelt å kvele bygdene hvis man vil det.

Åmås mener vi må komme uryddighet og inhabilitet til livs. Lage positive miljøer. Og her kan kanskje bygdene bli bedre. Jeg har jo kjent på det da jeg bodde der, at det var trangt noen ganger. Jeg tror på å forenkle og tilrettelegge, være litt rausere, ønske noe nytt velkommen. Det er vel en del av dem som har gitt opp fordi det ble for vanskelig.

Jeg tror bygdene må vende blikket mot den regionen de er en del av. Hvis regionene er sterke blir også bygdene sterkere. Jeg husker for noen år siden var det i Hamar snakk om å flytte idrettsgallaen til Oslo. Det ville vært et stort tap for Hamar, og mange protesterte. Idrettsgallaen er fortsatt i Hamar, den er skapt der og hører til der. Det er et dårlig tegn når regionene mister de vellykede prosjektene. Vi må ta vare på alt det som gjenspeiler vår egenart. Kulturen, naturen og det vi produserer utover i hele landet.

Det er ikke vanskelig å finne bygder med pusteproblemer, Asgeir Ueland vil sikkert få støtte av mange som er lei av høre om tilskudd de opplever gir kunstig åndedrett til landsbygda. Men også i de minste bygdene finnes det vilje til å overleve, trass i en politikk som til tider oppleves som aktiv dødshjelp.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke