15. sep
På flukt: En syrisk flyktning holder sine to barn mens han strever for å komme seg av en småbåt utenfor den greske øya Lesbos.Foto: Yannis Behrakis, Reuters
 
Flyktningdebatten må også ha nyanser
Jeg ser mange deler inn motstandere i flyktningedebatten i to grupper: Realistene mot idealistene. I så måte er jeg nok ganske sikkert en idealist.

0
Publisert: 05.des.2015 04:00
Oppdatert: 05.des.2015 03:59

MENINGER

Realistene vil kanskje syns synd på meg som vokste opp i et hjem hvor det var sterk solidaritet med de som satt nederst ved bordet eller de som ikke kom fram til bordet i hele tatt. Et samfunnsengasjement med sosialdemokratiske verdier hvor den viktigste lærdommen var at ingen mennesker er mer verdt enn andre.

Men jeg mener også at jeg kan være realist i min idealisme. I tråd med internasjonale konvensjoner skal vi gi beskyttelse til flyktninger som står i fare for å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. Jeg ser viktigheten av ikke å innvilge asyl til mennesker som ikke trenger denne beskyttelsen for å klare å håndtere de som trenger det.

Derimot nekter jeg å være med på være med på kallenavn som «lykkejegere» på denne gruppen av mennesker som flykter fra hjemlandet sitt til et kaldt land langt i nord med et håp om å skaffe seg et bedre liv. Hvert eneste menneske har sin egen historie og et fotavtrykk som vi vet veldig lite om. Så lenge de kommer til oss så må vi, som har vært så utrolig heldige at vi har rett til å bo i dette landet, behandle alle med respekt og verdighet.

Fremskrittspartiet har kjørt, etter min oppfatning, en usmakelig reklamekampanje hvor man sier at det å ta i mot flyktninger ikke må gå på bekostning av vanlige folks velferdsgoder. Jeg reagerer først på at flykninger er definert som uvanlige folk. Og deretter mener jeg at det kan være at vi faktisk må kunne redusere velferdsgoder.

Vi har alle et fellesansvar for verden. Vi kan ikke sitte på vår egen tue og rope hurra for at foreldrene våre en gang fant olje slik at i hvert fall vi klarer oss bra. Vi har alle et ansvar for å skape en bedre verden og det kan bety reduksjon av goder, på kort sikt. Uten at jeg tror den enkelte vil merke det i så stor grad. Regjeringen kan for øvrig unngå dette i første omgang ved å unnlate å gi milliarder i skattelette til de som allerede har mest her i landet.

Det vi virkelig må engasjere oss i, både realister og idealister, er å se på at flyktningregnskapet også har en inntektsside. Noen prøver å så en forestilling om flyktninger som ute av stand til å ivareta seg selv og som kommende, evige trygdemottakere. Men mottaksapparatet sier de møter slitne, men friske, ressurssterke og arbeidsføre mennesker.

Det å kunne skaffe seg en jobb har vært ønske nummer en hos alle flyktninger jeg har møtt. Og det er det vi må jobbe sammen om; rask norskopplæring og ut i jobb. Bare innen helsevesenet sier tallene at vi vil trenge 70.000 nye helsearbeidere fram mot 2030, så her trenger ingen å bli arbeidsledig hvis vi bare sammen klarer det viktige integreringsarbeidet. Vi har både økonomiske gevinster og sosiale gevinster å hente på bruke all energien vår på det.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke