Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Kirken: Den norske kirken står foran forandringer. Dette er Tangen kirke.
Foto: Arnt Olav Velten
 
Folkekirke - fortsatt?
Kirkereformen: Fra årsskiftet overdras makt og myndighet i Den norske kirke til Kirkemøte/kirkeråd.

Publisert: 30.aug.2016 04:00
Oppdatert: 30.aug.2016 11:09

Det er fire måneder til nyttårsskiftet 2017. Da skjer «virksomhetsoverdragelsen». Det betyr at makt og myndighet i Den norske kirke overføres fra Konge/storting/regjering til Kirkemøte/Kirkeråd. Så skal tida fram til 2020 brukes til å finne de nye ordningene og få dem på plass. Dermed fjernes restene fra «statskirketida».

Men kirka skal fortsette som folkekirke? Eller? Med bortimot 75 prosent av Norges befolkning som medlemmer, vil de fleste si at Den norske kirke er en folkekirke. Selv med ytterligere frafall, kan den enda i flere tiår kalles det. Hvis altså utgangspunktet er prosentvis oppslutning.

Det spennende er at «folkekirke» ikke nødvendigvis har med tall og prosenter å gjøre, men med måte å være kirke på.

Et karakteristisk trekk ved «folkekirke», slik jeg tenker det, er åpenhet. Der er forbildet Jesus og måten han møtte de forskjelligste mennesker på. Hans oppfordring er «Ta imot – og døp – og lær». Derfor er medlemskap og alle rettigheter i Den norske kirke forankret i dåpen. Mer kreves ikke. Meningsdyrkere av alle slag blir gjerne provosert av en slik «slapphet». Men i folkekirka kan en være til stede med sine lengsler og håp uten å måtte avlegge regnskap. For i denne måten å tenke kirke på, er det ikke medlemmenes sterke tro eller samstemte meninger som skaper kirkefelles- skapet: det er Guds synlige nåde, det vil si dåpen. Og så tilbyr kirken opplæring i det dåpen -og troen – betyr.

Et annet poeng er at en i arbeidet i en folkekirke tar utgangspunkt i «de allmenne livserfaringer». Det er det alminnelige livet som skal tolkes og forstås. Derfor er de kirkelige handlingene viktige: dåp og konfirmasjon, vigsel, begravelse. Dette er ikke «stive ritualer» i stedet for fromhet og bønn: men bønn og gudstjeneste knyttet til livets viktige hendelser! Ritualene, sakramentene, gudstjenestene skal hjelpe oss til å forstå og tolke livene våre. Derfor er livstolking et viktig ord for det å være folkekirke.

Jeg vil og ta med «demokrati» som kjennetegn for folkekirka: at medlemmene har innflytelse og stemmerett og kan engasjere seg hvis og når de vil. Og endelig har det vært viktig for Den norske kirke at den har vært organisert etter geografien. Mennesker som bor i et bestemt geografisk område sogner til en bestemt menighet. Dette har skapt sterk tilhørighet til den lokale kirke. Mens en organisasjon eller en frikirke kan samle interessenter fra en stor omkrets – bygget på sammenfallende interesser/meninger.

En folkekirke slik jeg ser det behøver ikke være en majoritetskirke. Men den er åpen og inkluderende, demokratisk – og den tar utgangspunkt i folks allmenne livserfaringer. «..en kirke som arbeider for at mennesker opplever verdighet og håp gjennom evangeliet om Jesus Kristus» (Hamar Bispedømme).

Derfor håper jeg det pågående arbeidet med Den norske kirkes ordninger fram mot 1. januar 2017 og deretter 1. januar 2020 sikrer at Den norske kirke fortsetter som folkekirke – uavhengig av størrelse.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Domprost Leif Jørn Hvidsten
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke