Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
SKOLE: For unge er det en ting som gjelder - skole, skriver Bjørn Lien.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix
 
For de unge gjelder «skole først»
Den tida er forbi da det gikk an å greie seg godt uten noen skolegang.

Publisert: 02.nov.2015 04:00
Oppdatert: 02.nov.2015 10:53

Nylig snakket jeg med en av våre medarbeidere i Nav som jobber mye med ungdom. Hun fortalte at hun i disse dager har en del besøk av skoletrøtt ungdom på kontoret sitt. De har lyst til å ha et friår, de vil bli «navere».

Selvfølgelig forklarer vår medarbeider disse ungdommene at dette nok ikke er en vei å gå. Og i de aller fleste tilfellene får hun dem tilbake på skolebenken igjen. Men noen ganger må hun også gå en runde med foreldrene til ungdommen når de ringer og er opprørt over at Nav ikke åpner for å gi pengestøtte til ungen deres.

Nav skal jobbe for å realisere «arbeid først». Meningsfull jobb og lønnsinntekt gir arbeidsglede, god livskvalitet og er den beste garantien for god helse og et langt liv. Men for den som er ung, gjelder «skole først»! Den tiden er forbi at man klarte seg godt uten skolegang.

Samfunnet har bruk for alle og det den enkelte kan bidra med. Fullføres ikke videregående skole, er sjansen stor for at samfunnet mister en viktig ressurs. Den siste tiden har arbeidsstyrken vokst mer enn sysselsettingen. Det er en trend som bekymrer og som vi må snu. Hvis ikke får vi problemer med å finansiere den velferden og de tjenestene vi alle ønsker oss. Fordi det er verdien av arbeid vi lever av. Færre i arbeid betyr mindre penger til å finansiere velferd og offentlige tjenester.

I dag finnes mange løsninger for å få gjennomført den helt nødvendige videregående opplæringen. Det er mange hjelpere som samarbeider for at ungdommen skal få gjennomført videregående skole. Viktigste parten er likevel eleven selv. Ingen ungdommer bør i utgangspunktet få ytelser fra Nav uten at det er knyttet til meningsfull aktivitet eller oppfølging.

Det er denne gruppen som har aller mest behov for et tydelig Nav som stiller krav, hvor vi både tilbyr og forlanger aktivitet. Nav er i økende grad til stede på videregående skole for å jobbe med å redusere frafall. Her i Hedmark har vi «Nav-kontor» på to videregående skoler på Hamar. Ved å være tilstede på skolene ser vi at vi klarer å motivere veldig mange til å fortsette skolegangen. Og det er viktig, for mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer.

Nylig publiserte Nav en oversikt som viser at svært mange unge sliter med helseproblemer. Helt konkret er det 42.000 personer under 30 år var registrert med nedsatt arbeidsevne ved utgangen av juni 2015. Dette utgjør 5,1 prosent av befolkningen i alderen 18-29 år. Og vi ser at tallet øker. På ett år har det steget med seks prosent, det vil si 2.200 personer.

Men er dagens ungdom sykere enn tidligere generasjoner? Nei, sier de som forsker på helsetilstanden i befolkningen. Dilemmaet er at tre av fire av dem som er under 30 år og er registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav, ikke har fullført videregående skole. Da blir en heller ikke etterspurt arbeidskraft.

Det er altså ikke helsa som er det største hinderet, men manglende kompetanse og arbeidserfaring. Og problemet er voksende. Om ti år kan så mye som 200.000 uten fullført videregående utdanning bli stående uten jobb, viser framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke lyse utsikter, men man kan selv gjøre en forskjell.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Bjørn Lien
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke