Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
KRITISK: Artikkelforfatter Erik Aares er kritisk til utspillet fra Einar Rønnes (bildet).
FOTO: FRANK BRANDSÅS
 
For komplisert for lokalpolitikere og andre?
Kompliserte problemer, som det å finne ut av hvor dobbeltsporet skal legges, er ofte ikke bare faglige.

Publisert: 06.okt.2015 04:00
Oppdatert: 06.okt.2015 08:16

Den 30. september hadde HA intervju med faglig ekspert (samferdselsplanlegger og sivilingeniør) Einar Rønnes.

Han kritiserer her lokalpolitikerne Einar Busterud (BBL) og Knut Fangberget (H), han burde også ha nevnt Stig Vaagan (V), for at de allerede før kommunevalget sa at de ikke ville ha det nye dobbeltsporet i strandsonen.

Underforstått så mener Rønnes kanskje at det i stedet er andre faglige eksperter som skal finne ut av slike kompliserte ting. Rønnes misforstår her på flere ulike måter.

Kompliserte problemer, som det å finne ut av hvor dobbeltsporet skal legges, er ofte ikke bare faglige. I stedet er de ofte både faglig og allmenn-etiske. Men faglige eksperter er ikke bedre enn andre til å si noe om de siste.

I jernbanesaken verken om hvilken trasé som gir for mye rivning, om hva som er for dyrt, for stygt eller for lite miljømessig.

Les også: Tror ikke politikerne vet nok

Faglige ekspertskjønn er ofte dårlige, som vist av blant andre Kahneman. Verken økt erfaring eller økt utdanning viser seg å øke treffsikkerheten.

Til forskjell så er aktuarisk-baserte forutsigelser (vekting og kombinasjon av tall, bearbeidet statistisk) bedre. Dette kan skyldes: At problemene ofte ikke bare er faglige; Kognitive begrensninger; Bruk av tommelfingerregler som fører til beslutningsskjevheter; Gruppetenkning som gir innsnevring og ensretting; Mangel på relevante tilbakemeldinger.

En glemmer at en ikke trenger vite alt om et problem. Utfordringen når en skal løse kompliserte problemer er ikke bare å skrelle bort irrelevante ting, men også å finne innfallsporten til svaret på det.

Herunder også å vite om hva som er problemet. Noe som ofte fordrer fantasi og mot. For eksempel er første skritt i vår sammenheng å innse at trasévalget ikke må sees for snevert. Men at det på videre måter i stedet må sees sammen med byutviklingen.

At trasévalget skal føre til at Hamar by best skal tiltrekke seg nye og flere innbyggere, for bedre å finansiere den videre mer storslåtte utviklingen. Et av svarene er å se at byen må få fri strandsone. En glemmer at en kan velge bort visse alternativer, fordi en kommer i mål med andre. Noe som henger sammen med at en ikke trenger den «beste» løsningen.

Kanskje er Rønnes, ved å kreve utredning av alle de oppsatte traséalternativene, sneversynt ute etter den jernbanetraseen som er billigst og teknisk enklest å jobbe med. Kanskje er han også ute etter å gjøre lokalpolitikerne usikre, slik at han selv og kolleger senere kan komme inn som betalte konsulenter. 

Kanskje er Busterud, Fangberget så vel som Vaagan, framfor Rønnes’ snevre perfeksjonisme (økonomisk eller ingeniørmessig), ute etter noe mer. Det som vil gagne Hamars borgere mest mulig. Og da har de full rett til å utelukke den traseen i strandsonen som ødelegger Hamars framtidige utvikling mest, og favorisere de gjenværende, når minst en av dem er gode nok.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Erik Aares.
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke