21. jun
Helse: Legesjekk. For lett å få sykmelding?Foto: creativ collection Verlag
 
For lett å få sykmelding?
Helse: Forvalter NAV regelverket for sykmeldig for slepphendt?

Publisert: 12.mar.2018 14:04
Oppdatert: 12.mar.2018 14:07

Jeg har de siste uker fulgt debatten om at det er for lett å få sykmelding i Norge. Overlege i NAV, Bjørn B. Hansen, har frontet debatten med kronikker og opptredener i ulike media. Hans hovedanliggende er at det er for enkelt å få sykmelding i Norge og at NAV forvalter regelverket for slepphendt.

Et viktig kriterium for at du skal få sykmelding er at du har en diagnose som er oppført i et internasjonalt anerkjent diagnosekart. Bjørn B. Hansen mener dette ikke følges opp av NAV og at det bør være færre sykmeldte slik at presset på et allerede raust veldferdssystem reduseres. Hans medisin er derfor at stortingspolitikerne bør instruere NAV i riktig forvaltning av sykmeldingsordningen og derved fjerne sykepenger for de som ikke tilfredsstiller diagnosekriteriene i diagnosekartet. Her mener jeg Bjørn B. Hansen bruker fullstendig feil medisin.

Funksjonsevne må være det bærende kriterium når jeg som lege vurderer en hel eller gradert sykmelding. Kan vedkommende fungere i den stillingen vedkommende innehar eller i en annen type arbeid på samme arbeidsplass. Hvis svaret er nei, skriver jeg en sykmelding. Hvis en person er i psykisk ubalanse med søvnvansker, konsentrasjonsvansker, depresjonsfølelse og bekymringstanker som følge av #metoo-anklager eller tapsopplevelser er det ikke sikkert at han/hun skal jobbe som bussjåfør, pilot, lege, lærer eller stortingsrepresentant i en periode. De har kanskje ikke en diagnose i form av en depresjon, men like fullt en nedsatt funksjonsevne som ikke er forenlig med jobb.

I de snart 25 årene jeg har praktisert som lege har vi fått utallige varianter av sykmeldingsblanketter utarbeidet av ulike «ekspertutvalg». Avventende sykmeldinger, aktive sykmeldinger og forslag om normerte retningslinjer for sykmeldingslengde relatert til diagnose. Sistnevnte vil jo for så vidt gjøre min arbeidshverdag enklere. Depresjon, maksimalt åtte uker. Fortsatt alvorlig funksjonstap etter åtte uker, beklager på jobb må du. Mest sannsynlig blir vel hverdagen mer komplisert. Vi får vel da oppgaven med å skrive endeløse legeerklæringer for å begrunne unntak fra retningslinjene.

Nå om dagen er det fokus på aktivitetsplikt så tidlig som mulig i sykmeldingsforløpet. Det er vel og bra og noe leger bruker mye tid på ved konsultasjon. Dog undres jeg på når ro/hvile ble utdatert som behandling for noen tilstander. Har du jobbet som renholder i 30 år og begynt å få noen «vondter» her og der og føler deg fullstendig utmattet etter arbeidsdagen, ektefellen hjemme slår litt i fylla og datteren er i en traumatisk skilsmisse. Er det da urimelig med en «time out» i 4-8 uker grunnet funksjonstap som følges opp med noen støttesamtaler hos fastlegen? Eller bør han/hun møte på jobben og koke kaffe til de andre slik at han/hun ikke mister kontakten med arbeidsplassen?

Det har vært politisk konsensus i Norge om at vi ønsker en obligatorisk, omfordelende velferdsstat. Hva er bærebjelkene i Norge som et av verdens rikeste land. Det er gratis utdanning og helsetjenester, sterke fagforeninger og et sjenerøst velferdssystem. Den norske folketrygden er antakelig den beste sosiale forsikring i verden. Den stimulerer alle voksne til å begi seg ut i betalt arbeid. Dels fordi den gir bedre trygdeytelser og større sikkerhet enn å være utenfor arbeidslivet. Dels fordi velferdsstaten med sine sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd sikrer en verdig rett til ytelser dersom man ikke klarer å fungere i arbeidslivet. Men ikke minst; det er en selvfølge at man skal ut i lønnet arbeid. Det er en helt sentral del av å være voksen borger i Norge.

At vi har et for høyt sykefravær har blitt gjentatt så ofte at det nesten har blitt en sannhet, men for høyt i forhold til hva? Er vi så syke i dette landet? Legemeldt sykefravær i 3. kvartal 2017 var 4,05 prosent for menn og 7,06 prosent for kvinner. (SSB). Går vi inn i disse tallene, hva finner vi da?

Yrkesdeltakelsen blant eldre i alderen 55-64 år i Norge er nest høyest i Europa. Norske kvinners yrkesdeltagelse er på 75 prosent i dag. Det er 16 prosent mer enn gjennomsnittet av industrialiserte land i OECD. Hvis norske kvinner hadde jobbet like lite som gjennomsnittet i OECD-land, hadde verdier tilsvarende ¾ av den norske oljeformuen gått tapt. Vi bør kanskje applaudere våre kvinner selv om de drar opp gjennomsnittlig sykefravær. Vår produktivitet er blant de høyeste i verden. Island troner med et det laveste sykefraværet i Norden. Men Island har ingen nasjonal sykefraværsstatistikk.

Man trenger ikke legeattest for å motta lønn under sykdom, kun legeattest hos statlige ansatte. Så hvordan kommer man frem til det lave sykefraværet? Jo, man sender ut en årlig spørreundersøkelse til befolkningen. Nederland har også lavere sykefravær. I Nederland ansetter arbeidsgiver en egen sosialforsikringslege som igjen har ansvar for sykmelding. Skal vi sammeligne, slik Arbeids og sosialdepartementet gjør i sitt prosjekt «Internasjonal sammenligning av sykefravær», må vi ha et helt bilde, ikke bare et valgt utsnitt.

Har vi råd til å opprettholde dagens velferdsystem? Det nye moteordet er om det er «bærekraftig»? Vi hadde råd til det før vi fant olje på 1970-tallet og før kvinner for alvor begynte å delta i arbeidslivet. Velferdssystemet er summen av alle innbyggernes bidrag til fellesskapet. I Norge deltar de som kan, jf. tallene ovenfor.

Et samfunns bærekraft bør måles ut fra hvordan vi tar vare på de svakeste. Norge er et land med god økonomi og det dreier seg om hvordan vi fordeler ressursene. USA og Norge velger å omfordele midler ved å gi skattelette til de rikeste med arvede formuer slik at de kan opprettholde sin rikdom. Det er et politisk valg ikke en økonomisk nødvendighet.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.