Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Media: Det skal kuttes nærmere en milliard kroner i norske mediebedrifter i 2016 og 2017.Foto: Anne Ekornholmen
 
Før overskuddene tilbake
Mediene: Er den norske mediebransjen i en delvis selvforskyldt «krise», spør Steinar Larssen i denne artikkelen.

Publisert: 12.mar.2017 18:40
Oppdatert: 12.mar.2017 20:03

Hvorfor fortsetter de norske medieeierne og investorene utarmingen?

Dette bør være ett av kjernespørsmålene i debatten som nå følger offentliggjøringen av Mediemangfoldsutvalgets utredning «Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne», etter at den ble presentert av utvalgets leder Knut Olav Åmås.

Mer enn noe annet er mediepolitikk verdipolitikk og demokratipolitikk. Og i debatten om norske medier og jamringen over at journalister og redaktører ikke oppfyller rollen verken som «Den fjerde statsmakt» eller sitt selvpålagte samfunnsoppdrag, er det viktig å påpeke at norske medier er omgjort til investeringsobjekt i det store, norske mediemarkedet. Ifølge sist tilgjengelige rapport om «Husholdningenes medieutgifter» utgitt i 2015 av landets ledende selskap innen analysebasert rådgivning, nåværende Kantar TNS Gallup, utgjør norske husstanders mediebruk 78 milliarder kroner i året.

LES HAs sak fra sist uke om de ferske opplagstallene.

Bak dette ligger det en styrt utvikling. Fra tidlig på 1980-tallet gikk norske aviser over fra å være partiaviser for ulike politiske parti, til å bli kommersielt rendyrkede konsernaviser. Polaris Media, Schibsted og daværende A-pressen (nå Amedia) skaffet seg kontroll over det meste av det norske mediemarkedet. Fremst i omleggingen sto daværende konsernsjef Alf Hildrum i A-pressen og Schibsted. Ett eksempel på hvor galt det kan gå er Oppland Arbeiderblad på Gjøvik. Før avisen ble overtatt av A-pressen, arbeidet det 115-120 fast ansatte i avisen. Da Oppland Arbeiderblad gikk inn i A-pressen, forsvant det årlige overskuddet på 15-20 millioner som såkalt «konsernbidrag». Overskuddet er fortsatt i samme størrelse, men kommer ikke avisen til gode. I 2017 har Oppland Arbeiderblad 40 ansatte.

Planlagte og gjennomførte kutt i andre norske mediebedrifter i 2016 og 2017 beløper seg ifølge NTB, til nærmere en milliard kroner. Konsekvensen: 382 årsverk forsvinner, og kuttene bruker de norske medievirksomhetene til å sikre seg overskudd på hundretalls millioner. Professor emeritus ved universitet i Bergen, Helge Østbye, stilte i sin tid dette gode spørsmålet: «Hvem eier norske massemedier?» Jo, en lang rekke private innenlandske og utenlandske investorer. Mitt spørsmål. Hva er de opptatt av? Mitt svar: Størst mulig overskudd.

For utenom «Klassekampen» er det vel få eller ingen norske mediehus som pløyer overskuddet sitt tilbake til bedriften. Men «Klassekampen» oppnår det norske aviser ikke makter; jevn opplagsøkning over flere år med kritisk journalistikk som et viktig kjennetegn til tross for de globale aktørene Facebook og Googles inntreden på annonsemarkedene. Når Mediemangfoldutvalget påpeker «at det akkurat nå ikke finnes bærekraftige forretningsmodeller for å finansiere betydelige deler av den samfunnsviktige norske journalistikken», må Klassekampens forretningsmodell være godt bevis på at dette faktisk ikke er korrekt.

Derfor spør jeg: Er den norske mediebransjen i en delvis selvforskyldt «krise»? Ville «krisen» vært mindre alvorlig om norske mediehus hadde fulgte Klassekampens eksempel?

Men norsk mediebransje er mer enn de private aktørene. Mediemangfoldsutvalgets utredning tar også for seg NRK som ikke-kommersiell allmennkringkaster. Samtidig utsettes NRK for målrettede, ideologiske angrep fra private medieaktører. Kravet som fremsettes fra dem er blant annet dette: NRK må redusere sin virksomhet og ikke trenge inn på område der de private aktørene kan vokse. Grunnlaget for kravet er imidlertid tilbakevist i forskningsrapporten «Konkurransemessige virkninger av noen utvalgte NRK-tjenester» som ble avgitt i mars 2015 av Samfunns – og næringslivsforskning AS tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen. Forskergruppen som avleverte rapporten, besto blant annet av seks norske professorer.

Som allmenn-kringkaster er NRK i en særskilt posisjon med sine tilbud til hele befolkningen. For 7,85 kroner dagen har norske husholdninger full tilgang til tre TV kanaler som formidler henholdsvis barne-TV, internasjonale sportsarrangement og kultur, tilbyr 17 radiokanaler samt døgnkontinuerlig nyhetsoppfølging på nettavis på alle tilgjengelige plattformer.

I debatten om NRK og public-service er det interessant å merke seg at den samme debatten er satt i gang i Sverige, i Finland, i Danmark, i England, i Holland og i Tyskland. Nyhetsdirektør Ulrik Haagerup i Danmarks Radio har for lengst karakterisert kampanjen som falsk. I alle landene bruker private aktører samme argumentasjon om at offentlige midler ikke må skape konkurransevridning.

Mats Svegfors, tidligere direktør for Sveriges Radio, og Ulf Dahlsten, tidligere statssekretær for Socialdemokreterna, skriver i et debattinnlegg i Dagens Nyheter 25. februar i år: «I land efter land drivs krav på begränsningar för public service. Det gäller finansieringen och det gäller begränsningar för verksamheten i nya medier. När kampanjen mot public service drar igång i Sverige igen är det en kampanj av Murdochsnitt. Public service ska begränsas. Förra gången det drevs kampanj i Sverige handlade det om de lokala tidningarna. Nu handlar det om de stora tidningarnas annonsintäkter. Sveriges Radio och SVT sägs gynna de stora amerikanska sajterna, främst Facebook, genom att public servicebolagen finns med där.»

Ifølge danske Mediawatch koples den «australske mediemogul Rupert Murdoch, som bl.a. ejer Fox, The Sun og 21st Century Fox,» til anklager « for at have en afgørende finger med i spillet i en kampagne mod de svenske public service-udbydere.» Derfor må Mediemangsfoldets utredning også ses i en skandinavisk og europeisk sammenheng. Og nyhetsdirektør Ulrik Haagerup i Danmarks Radio sier det slik til undertegnede:

- La verken fordommer eller bevisste feilslutninger drive norsk eller europeisk mediepolitikk. Det ganger ingen hvis ikke NRK er i stand til å levere kvalitetsjournalistikk i hele Norge!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke