Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Avfall: K.A. Rasmussen i Hamar blir trukket fram som et godt eksempel på at gjenbruk kan være lukrativt for en bedrift.Foto: Trond Lillebo
 
Forretningsmuligheter i en grønnere fremtid
Avfall: Det grønne skiftet er her. Og det er lønnsomhet som er drivkraften.

Publisert: 01.feb.2017 16:08
Oppdatert: 01.feb.2017 20:30

Avfall er ikke lenger bare avfall, i dag er avfall verdifulle råmaterialer. I en tid hvor vi bruker ressurser som om vi hadde flere jordkloder å ta av, blir evnen til å gjenvinne ressurser ikke bare nødvendig, men også et avgjørende konkurransefortrinn for bedriftene.

Den industrielle revolusjon skapte ikke bare økonomisk vekst, arbeidsplasser for massene og velstand for de mange. Den medførte også en tenkemåte som brøt med alle tidligere, godt innarbeidede prinsipper om å spare på - og utnytte ressurser maksimalt, slik mennesket har gjort siden urgammel tid. Ingen kastet noe som kunne brukes til noe.

I takt med utviklingen av industrien oppsto det en «lineær økonomi» og tenkemåte vi fortsatt forholder oss til, men som er i ferd med å fases ut. Denne økonomiske modellen bygde på at virksomhetene skulle produsere varer som forbrukere og virksomheter ville kjøpe, og når de var ferdige med å bruke produktene skulle de kastes og dumpes. Dette har ført til et overforbruk av jordas knappe ressurser og har skapt ufattelige mengder søppel.

Den lineære økonomien gjør at vi i dag utvinner materialer som tilsvarer 20 ganger hver persons vekt årlig. Kun sju prosent av ressursene finnes igjen i produkter som når en sluttbruker, mens hele 93 blir avfall på en eller annen måte.

I løpet av en generasjon framover er vi i ferd med å bruke opp reservoarene av tilgjengelige ressurser som vi er helt avhengige av. I følge US Geological Survey vil tilgjengelige reserver av sølv, sink, tinn og gull være brukt opp innen 20 år. Barium og kadmium har vi for drøyt 20 år fram i tid og metaller som kobber og mangan vil holde for omtrent 30 år med en årlig produksjonsvekst på to prosent. Selv verdens kullreserver vil kun holde i omtrent 120 år til. Der er altså ikke i en uoverskuelig fremtid at problemene kommer, de vil ramme våre barn og barnebarn med full tyngde.

I gjennomsnitt genererer hver nordmann ca. 438 kg. søppel hvert år. Vi er i den absolutte verdenstoppen. I tillegg kommer skjulte avfallsstrømmer i utlandet som også ligger bak forbruket, beregnet til tre tonn per europeer. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, og løsningen er på vei. Den kalles sirkulærøkonomi. Sirkulær økonomi er inspirert av naturens kretsløp. I denne tenkningen er avfall hovedsakelig å betrakte som råvare. Produkter designes slik at de enkelt kan resirkuleres. Biologisk materiale skal kunne komposteres, annet materiale designes slik at det kan gjenbrukes gjennom material-gjenvinning og/ eller energigjenvinning i prioritert rekkefølge, der gjenbruk mest attraktivt.

Når du kjøper et kjøleskap i dag forventer du å bli kvitt det når tiden er inne. Følgelig stiger avfallsmengden. Tenk deg at du i stedet kunne leie kjøleskapet og levere det tilbake til produsenten når leieperioden utløp. Da ville det være i produsentens interesse å lage solide kjøleskap som varer lengst mulig, som kan gjenutleies, eller som er konstruert slik at materialene lett kan brukes på nytt. På den måten blir avfall til nye ressurser i et nesten uendelig kretsløp hvor det likevel er potensial for å skape verdi i alle ledd. Dette er et eksempel på framtidige grønne forretningsmodeller som vi vil se mer av i tiden som kommer.

Sirkulær økonomi er en viktig bidragsyter til «det grønne skiftet». Innen EU forventes det at det grønne skiftet vil bidra til en halv million nye arbeidsplasser innen 2030, sju prosent vekst i BNP og betydelige klimagassreduksjoner.

At resirkulering og gjenbruk ikke bare er nødvendig, men også kan være lukrativt er bedriften K.A. Rasmussen på Hamar et godt eksempel på. De har allerede i mange år gjenvunnet sølv, gull og andre edelmetaller fra elektronisk -og annet avfall. Virksomheten omsatte i 2015 for 567 millioner kr. og har 68 ansatte. Et annet eksempel er suksessen Cambi som bygde sitt prototypanlegg for behandling av kloakk ved renseanlegget til HIAS i Stange. Asker-firmaet har utviklet og patentert en teknologi for termisk hydrolyseprosess som gjør det mulig å produsere biogass fra kloakk- og industrislam, men også av mat-, slakteri- og fiskeriavfall. Hele 55 prosent av det organiske materialet omdannes til gass. Selskapet opplever stor internasjonal vekst.

2016 var et rekordår for grønne investeringer i Innovasjon Norge. Etterspørselen etter utprøving av ny miljøteknologi økte med 35 prosent i forhold til året før. Rundt 50 prosent av Innovasjon Norges finansielle tilskudd i 2016 ble gitt til grønne, teknologiske løsninger innen alle bransjer.

Det grønne skiftet er ikke lenger noe vi venter på. Det er her allerede. Og det er ikke ideologi som er driveren for denne utviklingen, men lønnsomhet. Grønne forretningsmodeller er først og fremst lønnsomme fordi de bidrar til en langt bedre ressursutnyttelse enn de lineære modellene. Dette gjør at «skiftet» går raskere enn vi tror. Innovasjon Norge Innlandet inviterer næringslivet til en «grønn giv» som bidrar til å skape fremtidens bærekraftige og innovative bedrifter. De som vil være med har store muligheter NÅ.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke