17. sep
PROVOSERENDE: Slik merkes gangveier i Sverige og noen steder i Norge langs svenskegrensen.
 
Forringer våre friluftsopplevelser
Enkelte typer av tilrettelegging fra friluftsorganisasjoner ødelegger naturopplevelsen.

Publisert: 25.aug.2016 04:01
Oppdatert: 25.aug.2016 09:38

Ordet natur kommer fra det latinske ordet «natura» som betyr fødsel. Med det menes at natur er noe som ikke er skapt av mennesker. I den forstand må vi forstå at alt som vi mennesker bringer inn i naturen, bryter med det opprinnelige.

Friluftsorganisasjoner har som mål å få folk til å komme ut og oppleve naturen, men de fleste misforstår sin oppgave. De gjør folket en bjørnetjeneste ved overdreven tilrettelegging og fratar dem opplevelsesverdier. De forstår ikke at det enkle friluftslivet er det som ikke koster noe, det trenger ingen tillatelser eller noen hjelp bare det får være i fred og ikke blir forstyrret. De som driver med det er helst ute i skog og fjell og sier ikke noe hvis de ikke blir plaget av noe. Det som ikke koster noen ting betyr ingen ting og da er det ingenting verdt er det mange som tror.

Naturen er en uutømmelig kilde til inspirasjon og undring over det fantastiske skaperverket som vi er en del av, godt beskrevet av Maren Bøhn Nyløkken:

«Naturens stemme

Naturens stemme hvisket. Kom, kom nærmere. Jeg vandret inn i dens mangfoldighet. Jeg gikk med mine føtter på stiens balanserende terreng. Dens variasjon og rytme. Dens enorme hemmeligheter, som et mysterium fylt av historie. Den fortalte så ufattelig lite og var min usikre part, samtidig åpnet den seg og viste vei. Jeg fulgte stiens myke underlag. Jeg gikk oppover, nedover, til side, hoppet og stoppet. Lydene stilnet Jeg hørte mine skritt. Min egen pust. Buskenes og bekkenes brus.

Jeg følte meg så inderlig levende. Jeg pustet inn krystallklar ren luft. Jeg følte, kjente, lyttet, så og bare var. Jeg følte meg hel i omgivelsene. Naturens mangfoldigheter samlet seg rundt meg. Jeg var en del av den og følte dens nærvær. Jeg tenkte at jeg var i ett med den. Naturens stemme snakket til meg. Her og nå. En slags balanse. Harmoni. Stillheten tok meg inn i dens univers. Inn i en slags annen helhet. Tidløst. Jeg kjente en slags bølge i meg, av glede. Ren glede.»

Anvisning av stier og leder med enkle fargemerker på steiner og stammer, små varder og skriftlige henvisninger på enkle veivisere i stikryss blir vel akseptert av de fleste. Klopper og gangtrær over spesielt bløte partier og bekker provoserer vel ikke mange når det blir utført på en måte som harmonerer med det naturlige. Klopper utført av naturlig virke som gror ned i myra og etter hvert blir til faste stier som en del av omgivelsene er en naturlig løsning. Men den utstrakte praksis med plankebaserte brede gangveier som flere friluftsorganisasjoner nå bedriver, er en utfordrende handling mot naturen.

I Sverige har slike gangveier vært vanlige i mange år og i tillegg merking av stiene med høye stolper i avstand på 50 m med røde kryssmonterte fjøler på toppen. Slik merking med andreaskors forkommer også noen steder i Norge langs grensen til Sverige. Slik tilrettelegging er en provokasjon og ødelegger naturopplevelsen.

Friluftsopplevelser beror på utfordringer, ikke spaserveier der en kan ferdes med lave sko. Når friluftsorganisasjoner bedriver tilrettelegging som beskrevet ovenfor, ødelegger de grunnlaget for sin egen organisasjon.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Torstein Hervland
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke