15. sep
suksessforfatter: Lars Mytting ligger an til å bli en av årets bestselgere med sin fortellende roman om det siste hundreåret.Foto: Christian Elgvin
 
Fortellerens triumf
Bokstabler: Vedmannen er tilbake. Hittil ligger 41.000 bøker i stabelen av årets Mytting-roman, og det stanser neppe med det.

Publisert: 05.des.2014 06:44
Oppdatert: 05.des.2014 06:51

Noe av det aller hyggeligste Lars Mytting har gjort, er å ha flyttet til Elverum. Dermed ble han hedmarksforfatter. Og dermed kan vi i forfatterfylket Hedmark notere oss for enda en suksess, selv om Mytting fortsatt høres rimelig døl ut. Og da menes verken østerdøl eller modøl, men gudbrandsdøl. Men hvem bryr seg om detaljer, når det gjelder å håve inn en bokvinner?

I forrige uke fikk han Bokhandlerprisen for romanen «Svøm med dem som drukner». Og det er en pris det er lett å sette pris på, for bokhandlernes dom fra hele landet er slett ikke å kimse av for en forfatter.

«Det er en særdeles gjev pris å få, for vurderingen er et kritisk-emosjonelt dugnadsarbeid som ikke har sitt like i bokheimen», uttalte Mytting i HA.

For hver pris har sin egen profil. Og bokhandlernes pris er også kjent som den som gir det tydeligste signalet om at boka kommer til å ende helt i toppen av bestselgerlista når julesalget spisser seg til.

Men der er Mytting allerede, og har vært det en god stund med sitt opplag på 41.000.Riktig nok er det fortsatt bortimot hundre tusen igjen før han kopierer opplaget på «Hel ved» - den aldeles usannsynlige suksessboka hans fra 2011. Men så var da også «Hel ved» en utgivelse som har skapt bokhistorie. Den er noe helt for seg selv, egentlig ei bok som en kunne ha risikert at veldig få hadde kjøpt, før alle skulle ha den.

Boka det er nærmest å sammenligne «Hel ved»-suksessen med, er Dagfinn Grønosets «Anna fra ødemarka» i 1972, som med et opplagstall på 150.000 her til lands fortsatt leder med en meters bokstabel eller to.

«I 1972 ble Bok-Norge tatt på senga av en journalist fra Elverum. Med «Anna i ødemarka» gjorde Dagfinn Grønoset hverdagssliteren til folkehelt», skrev Fredrik Wandrup i Dagbladet i 2008, da boka om Anna ble kåret til nr. 25 i avisas sakprosakåring.«Anna i ødemarka» var et fenomen helt for seg selv. «Hel ved» var en annen type fenomen. Men begge rørte ved nasjonale strenger, ved historie og tradisjon knyttet til det norske. Det er nok det som slår an.

Nå har folk til og med begynt å diskutere hvem som egentlig skal ha æren for å ha oppdaget Mytting. Forfatteren og forlagsmannen Vidar Kvalshaug har mer enn antydet at det var han som sørget for at det skjedde. Samtidig har førnevnte Fredrik Wandrup gått ut med at han allerede nesten 20 år før Kvalshaug hadde oppdaget denne Myttingen den gangen han hadde skrevet en artikkel om tre godt voksne brødre som alle kjørte moped, og som av Mytting ble brukt for en analyse «av norsk hillbillykultur, med skarpsindige betraktninger om rustne biler, hjemmebrent og rulletobakk», som Wandrup skrev.

Dette var for øvrig stoff som Mytting videreførte i sin første roman «Hestekrefter», om bilkjøring, vegomlegging og bensinstasjonsvirksomhet i Gudbrandsdalen.Det var en aldeles framifrå debut. Og enda hadde han ikke engang blitt hedmarksforfatter.

Og selv om det er blitt mindre vedhogst og bilkjøring etter hvert, er det fortsatt en solid dose spikking til stede i årets Mytting-roman «Svøm med dem som drukner». Og når årets norske skjønnlitterære bestselger skal kåres om tre ukers tid, vil denne være en av de fremste, i konkurranse med blant andre Jon Michelets «Gullgutten» og Edvard Hoems «Slåttekar i himmelen».

Og av disse tre, er Myttings den definitivt mest originale - og imponerende i sitt brede opplegg. For egentlig er det ei borti natta intrikat historie som fortelles; så sammensatt og egentlig kronglete at sannsynligvis de fleste ville ha svimlet bare ved tanken. Men Mytting har sittet der i Elverum og leverer en fortelling som spenner over et århundre, to verdenskriger, tre-fire land og noen gudbrandsdøler.

Det er de siste som står i sentrum. For det er i oppi dalom historien starter og ender. Men vegene att og fram er både mange og lange, og innbefatter lange opphold så vel på Shetland som i Nord-Frankrike. Og gjennom ulike tider og steder lar Mytting romanpersonene sine konfronteres med så dramatiske opplevelser at en mer ordinær forteller kunne knekt nakken av kvartparten av de utfordringer han stiller seg selv overfor.

Men likevel driver han det i mål. Og det får han med leserne sine på. Det er noe av det som forteller hvilken framifrå forteller Mytting har blitt.

Men det sier også noe om hvor sterkt den brede, fortellende romanen står hos publikum, når årets skjønnlitterære bestselgere er nettopp folk som Michelet, Mytting og Hoem. Vi er igjen inne i fortellingenes tid, epikernes epoke, til glede for dem som har et stort og fargerikt stoff å male ut over et bredt lerret.Det var denne retningen Dag Solstad raljerte over i sin siste roman, der han kortsluttet alt som kunne ligne fargerike historiske skildringer og skikkelser. Men Mytting peiser på, og har allerede fått en bokhandlerpris som takk.

For vi liker åpenbart å få fortalt historier. Og især når de er så dramatiske som her. I Myttings roman begir hovedpersonen Edvard Hirifjell seg fra Gudbrandsdalen til et skogholt i Authuille i Somme i Frankrike. Der, i en skogteig som det ifølge romanen tar 20 minutter å gå rundt, mistet 57.000 soldater livet i et av de mest meningsløse slagene under første verdenskrig. Fremdeles er skogen pepret med ueksploderte granater. Og det er slett ikke fiksjon. Det er virkeligheten som rett som det er bryter inn i Myttings roman.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke