Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Passasjerer: Dobbelt så mange pendler i dag til Hamar som fra Hamar.
Foto: Reuters
 
Fortetting rundt kollektivknutepunktet
Olav Skipnes spør i HA 13. juli om fortetting rundt kollektivknutepunktet er et stort feilgrep. Får man flere kollektivreisende om bare eldre folk med god råd flytter til de nye sentrale leilighetene?

Publisert: 28.jul.2016 04:00
Oppdatert: 28.jul.2016 09:57

Høy arealutnytting omkring knutepunktet er en tydelig nasjonal føring gjennom statlige planretningslinjer. Fortetting er også godt forankret i Hamar kommunes egne planer. Målet er klart: Redusert behov for transport og mer miljøvennlig transport. Slik kan vi si at knutepunktfortetting er en del av «det grønne skiftet». Men høy arealutnyttelse betyr ikke bare høy tetthet av boliger. Enda viktigere er det å få en stor andel besøksintensive virksomheter innenfor kort gåavstand fra stasjonen.

LES OGSÅ: Er fortetting rundt kollektivknutepunkt et mistak? 

Nytt fellessykehus for Innlandet er beregnet å skape en vesentlig vekst i arbeidsreiser med bil (samfunnsanalyse 2014). Kan vi få en god andel av disse reisene, og reiser til og fra andre store arbeidsplasser, over på tog, buss eller sykkel, vil det være av stor betydning både for klima og nærmiljø. Da er det viktig at alle knutepunktene langs IC-strekningen bygges opp med fokus på kompakthet – eller nærhet - i begge ender av reisekjeden.

Undersøkelser viser at de fleste av oss ikke er villig til å gå mer enn 500 meter fra endestasjonen til målpunktet før vi velger bil som alternativ. Vi tolererer litt lengre avstand når vi skal bevege oss fra hjemmet til stasjonen. Høy tetthet av arbeidsplasser ved knutepunktene gjør at mange kan reise miljøvennlig til jobb hver dag. Men kontorarbeidsplasser må blandes med andre funksjoner, gjerne boliger, som gir liv på gater og plasser og et tilbud i nærområdet som dekker hverdagsbehovet – skole og barnehage, butikk og grønne miljøer.

Høy utnytting og kompakt by er ikke ensbetydende med høye bygninger. Hamars kvartalsbebyggelse i fire-fem etasjer med indre gårdsrom for lek og opphold er en svært arealeffektiv måte å bygge på, med god historisk forankring. Nye leiligheter i sentrum kjøpes i stor grad av folk i moden alder. Dette frigjør brukte eneboliger som er attraktive for yngre familier. Koblet med krav til utbyggere om varierte boliger og en aktiv kommunal boligpolitikk, kan dette skape en vinn-vinn situasjon for alle generasjoner.

Osloregionens strategi er at pendlerstrømmen ikke bare skal gå fra de små og mellomstore byene mot Oslo, men at de mellomstore byene skal ta sin del av bolig- og sysselsettingsveksten. Dobbelt så mange pendler i dag til Hamar som fra Hamar. Skal vi være den byen folk ønsker å reise til, må vi også tilrettelegge for at målpunktene i byen befinner seg lett tilgjengelig fra stasjonen. Vi kan ikke lene oss tilbake og vente på at effektene av dobbeltsporet vil komme av seg selv. Vi må skape de effektene vi ønsker, både for arbeidsplasser, bosetting og for bymiljø og klima.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke