16. sep
Original bildetekst:
 
Fortida er et land hvor ting gjøres annerledes
Signert. Halvard Olestad skriver om fortid og nåtid: Snart seks kjørefelt over Mjøsa. Men hvor lenge går det før de er overflødig?

Publisert: 15.nov.2018 10:50
Oppdatert: 15.nov.2018 11:19

Det er nylig bestemt at det skal gå to bruer over Mjøsa ved Moelv. Den gamle brua skal befordre saktegående kjøretøyer og mjuke trafikanter. Firefeltsbrua blir for dem som vil fort fram. De som ikke har interesse av å studere Mjøsas blå bølger mot frodig åkerland.

16. november i det herrens år 1985 passerte den første bilen over brua mot Biri. Nøyaktig 33 år er det siden Hans Christian Medlien og Arnulf Paulsen kastet stridsøksa midtfjords. Hedmarkinger og opplendinger hadde fått en kortere vei mellom landområdene sine og Moelv ble det nye knutepunktet. Mengshol hadde vært brohodet fram til da. Alle som ville krysse fjorden måtte enten kjøre om Lillehammer, ta Hamar-Kappferja eller Mjøsferja fra Mengshol til Gjøvik. Sistnevnte hadde to ferjer i skytteltrafikk året rundt som befordret folk fra riktig til gal side av Mjøsa. Eller omvendt.

Mjøsisen var også langt tykkere i fortida og kunne ta biler mer eller mindre trygt over isen til det forgjettede land.

Det er rart hvordan samferdsel bidrar til å endre folks hverdag, tenker jeg i dag. Fortida er nemlig et land hvor ting gjøres annerledes, og brohoder vokser fram og blir nye knutepunkt. De gamle dør.

I min ungdom var Mengshol et sentralt sted. Et sted å komme seg videre fra. Torghandlere fra Neslandet dro daglig med ferja til torvet på Gjøvik for å selge jordbær og poteter. Travbana lå på Vikodden. Dit var det gangavstand fra brygga på vestsida og travløp var en yndet beskjeftigelse for mange på østsida. På Kroa møttes ungdommen når helga kom. Det var nesten alltid parkerte biler på Mengshol. Om skosålene ble for runde utpå kvelden, var ferja god å ha for å komme seg i sikkerhet. En brumunddøl sovnet på hjemturen og våknet tilfeldigvis da ferja la til kai. Gutten merket imidlertid ikke at han hadde blitt med tilbake til Gjøvik før ferja la ut på siste kveldstur.

Det har aldri vært så mange fotballag i lavere divisjoner på totensida som på 70-tallet. Lena, Bøverbru, Kolbu, Kolbukameratene, Reinsvoll, Einastrand og Eina. To ferjeturer når helga kom var ikke å kimse av for en høyreving fra Furnesåsen. Under ferjedekket var det røde skaibenker og knipsespill med tiøringer og kafe. Spennende var det også å se om Kristian ble kastet av midtfjords. Han hadde aldri penger til billetten og tilbrakte overfarten på toalettet til «billettgeneralen» hadde gjort runden sin. Så var det å snike seg ubemerket i land på Mengshol.

Unødvendige biler ble alltid parkert og de nødvendige fylt opp på Gjøvik-sida når det var bortekamp. En gang kan jeg minnes vi forregnet oss, og fire gutter sto uten bil videre mot Kastad. Heldigvis kjørte den tidas beste fotballdommer, Henry Øberg, alene, og vi fikk skyss med han til kamparenaen. Underveis satt vi med store øyne og hørte historier om Odd Iversen, Trygve Bornø og Svein Kvia. På hjemturen vanket nye heltehistorier. Kampen husker jeg ingenting av, men bilturen med Øberg glemmer jeg aldri.

Apropos å glemme. Eller rettere sagt å blingse på globusen. «Hæn Asbjørn oppi Røsbakroa høgt oppi Gitaråsen» studerte i Oslo på den tida, og hadde tannlege på Lillehammer. Så hadde han fått tannlegetime en dag og tenkte at det måtte være fint å ta toget på vestsida. Da Asbjørn oppdaget at skinnegangen sluttet på Gjøvik ble ferja redningen. Deretter var det å rusle de tre milene hjem slik at han fikk varslet tannlegen om at han ikke rakk timen sin. Da ny innkalling skulle effektueres gikk togreisa på østsida av Mjøsa - forståelig nok.

I fortida - for 30-40 år sida - var de fleste av oss lite bereist. Vi skulle aldri langt avgårde for å oppleve jomfruelig mark.

Det er rart med fortid. Dess mere fortid du har på CV`n din, jo flere personlige opplevelser er det mulig å legge inn på minnebrikken i hovedkvarteret.

Og på dagen i dag. Da Mengshol kom i bakleksa og Moelv ble det nye brohodet, falt noen minner fra minnebrikken slik at nye kan lagres. Tenke seg til. Mengshol med både kiosk og venterom har blitt en utkant og vi mennesker haster videre i full fart mot nye mål. Seks kjørefelt på tvers av innsjøen vår burde holde. Ihvertfall til dronene ankommer.

Da blir også mjøsbruer overtallige. Når hver og en av oss kan registrere propell på ryggen og seile over himmelskiva uavhengig av vann og vei - blir nåtida fortid.

Når postmann og apoteker må vise propellsertifikat og problemfritt kan levere tabletter og Hamar Arbeiderblad på minnepenn, vil folk sitte å le av oss. Riktig «storflire» for at vi gjorde noe så dumt som å bygge veier over vann.....Da holder det ikke en gang å skylde på Tor André Johnsen.

Men inntil videre kan vi sole oss i glansen over seks kjørefelt over fjorden. For i stor fart langs landjorda å mislike fartsdumper og bomstasjoner....

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke