Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Fortsatt bedre enn sitt rykte?
Russefeiring: Skal vi le av flørt med dopbruk? Eller kreve at russen har tydelige verdier? Og hvem skal trekke grensene?

Publisert: 02.apr.2016 04:00
Oppdatert: 02.apr.2016 07:39

Russen er midt i nyhetsbildet denne uka. Medlemmene på en russebuss har bestilt en musikkvideo som flørter med bruk av kokain og ecstasy.

«24 bad bitches som er tura på no molly», for å sitere fra låta. Og «molly» er altså slang for ecstasy.

Men jentene bedyrer at de er mot bruk av narkotika. Målet er å provosere litt, få oppmerksomhet. De synes det er morsomt.

Flyttes egentlig grensene bare fordi russen flørter litt med dop i en sang? Russen selv sier nei, og ber oss om å le av den. Men skal vi virkelig det?

Jeg har selv ikke vært russ. men jeg har en kuriøs, familiær forbindelse til russetid og russefest. Faren min spilte hovedrollen i den første spillefilmen om russens liv i Oslo.

«Bedre enn sitt rykte» kom på kinoene i 1955, og Magne Bleness hadde en hovedrolle som russegutten Dag. Filmen hadde et enkelt plott. «Dag» trengte desperat en toppkarakter i fransk, men lå dårlig an i faget. Løsningen var privattimer hos sin unge, kvinnelige fransklærer. Etter en tid innledet han og fransklæreren et forhold, som førte til at han tilbrakte mye av russetiden på hennes hybel framfor på fest med jevnaldrende russ.

Den eneste replikken jeg kan huske som var direkte knyttet til alkohol lød omtrent slik: «Fem par på pølser og pils!» Filmen fikk terningkast 3 av VG, og ble møtt med kraftige protester fra russen. De mislikte sterkt at noen skulle avdekke noe russens det indre liv. For sin tid var faktisk Dag en ganske kontroversiell russ.

Men det var de uskyldige 50-åra med chickelacke, chickelacke, show, show, show i Oslos gater.

Min russetid var tidlig på 1970-tallet. Harde politiske diskusjoner og uforsonlige standpunkter preget ungdomstida. På Oslo Katedralskole var det ansett som politisk ukorrekt å være russ. Det var tydelige, noen ganger altfor tydelige, verdivalg som gjaldt.

Vietnamkrigen, kampen om norsk EU-medlemskap og andre saker sto på dagsorden.

Å være så privilegert at man fikk utdannelse var ikke noe som skulle feires og framheves.

Bare en liten gruppe Katta-elever tok på seg den røde lua, og de ble møtt med nedverdigende blikk. I ettertid kan man kanskje angre over å ha gått glipp av mange fine russefester. Men samtidig visste vi noe om hvem vi var og hva vi sto for.

Nå leser vi om fester med audition for i det hele tatt å få være med på en russebuss.

En 17-åring beskrev sin opplevelse i Aftenposten i går slik: «Vi snakket sammen om hvor hardt vi skulle regjere russetiden. Hvordan vi aldri skulle være edru én eneste skoletime. Hvor mye snus vi skulle snuse. Hvordan skulle vi få til det? Jo, vi måtte sørge for å få med de mest sosiale og populære guttene.

Så startet rekrutteringsprosessen.

Lederne i gjengen startet å sile ut taperne og de kjedelige ved hjelp av et spørreskjema.

Jeg fylte ut skjemaet nøye og ettertenksomt. Jeg løy til og med litt.

Alt for å bli en del av gjengen. For på vår skole betydde russetiden alt.

Jeg måtte svare på spørsmål som:

– Hvor mange jenter har du hatt sex med?

– Har du råd til å betale inn over 40.000 kr til bussen før russetiden? Tjener foreldrene dine over én million i året?

– Snuser du? Hvis ikke: hva er ditt forhold til snus?

– Har familien din båt?

– Bor du i enebolig, og i så fall: Er du ofte alene hjemme?

– Hva drikker du på fest?

– Hvor mye drikker du på en gjennomsnittlig lørdagskveld?

– Er du laidback nok til å ta deg en joint i ny og ne?

Resultat: Avslag. Du kjenner ikke nok folk. Du er litt for kjip på varene.

Iskaldt. Rått. Ødeleggende.»

Hvilke tanker gjør dagens russ seg om å skape et inkluderende ungdomsmiljø? Hvis ungdomskulturen som kommer til uttrykk gjennom den årlige russetida er et tidsbilde som forteller noe om samfunnsutviklingen, hvor er vi da på vei?

Vi ser også at grensene i forhold til sex viskes ut. Hva er greit, og hva er ikke greit?

Med slagordet «Nei er nei» gikk russen og Amnesty sammen om en kampanje mot voldtekt i russetida. Et flott tiltak. Men samtidig klar beskjed om en skremmende utvikling. De siste årene har flere av de store russetreffene vært åsted for en rekke voldtekter. I fjor tok justisministeren et oppgjør med russekulturen.

For noen uker siden ble tre gutter i Oslo arrestert for å ha filmet voldtekter de gjennomførte med jevnaldrende jenter.

Filmene ble vist i klasserommene og delt på sosiale medier. Saken har vakt stor oppsikt, fordi den viser hvordan det ikke lenger er så klare grenser mellom hva som er frivillig eller ikke. Politiet uttrykker bekymring både på jentene og guttenes vegne, fordi det kan virke som om grensene for hva som er frivillig og lovlig, og hva som er påtvunget og krenkende seksuell atferd og handlinger er utydelige og uklare.

I år har både Katta-rektoren og Hamar-politiet rykket ut mot tendensen til å ufarliggjøre at grensene forsvinner.

Som meg er de godt voksne menn, og sliter med å bli hørt.

Det er ungdommen selv som må sørge for å trekke grensene, og vise hvem de vil være. Dop er ikke greit. Sex er fint, men voldtekt er noe helt annet.

Musikkvideoer som flørter med disse grensene er ikke noe å slåss for.

Under fjorårets russefeiring uttalte russepresident Kristoffer Sørensen om årets russelåter: «Min egen generasjon pisser på likestillingsarbeidet». Det er rene ord for penga. Men vi trenger mange flere ledere både blant russen og i ungdomsmiljøene generelt, som har klare meninger om hvilken vei ungdomskulturen skal gå.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke