hacklink
18. sep
 
Fotballens underbetalte fotsoldater
Fotball: Mens NFF-pampene håver inn millionlønn og spiser dyre lunsjer avspises «produktet» med stusslige rammebetingelser.

Publisert: 05.mar.2016 07:20
Oppdatert: 05.mar.2016 07:36

Det er fredag ettermiddag og jeg haster ut av redaksjonslokalene i Hamar. Min arbeidsdag er langt fra over. Fotballforbundet har sendt meg ut på en ny maratonøkt. Om en time skal jeg være i Øyer i Gudbrandsdalen. 12 forventningsfulle fotballtrenere fra Øyer/Tretten venter på sin veileder i UEFA C-lisenskurset.

Jeg er en del av det systemet som Norges Fotballforbund i sine festtaler definerer som selve produktet. Jeg er et medlem i fotballfamilien. I motsetning til lønnsadelen på Ullevaal er det smått med fine lunsjer og fete honorarer på sliterne i fotballfamilien.

Denne helga i Øyer betaler jeg hotellet mitt sjøl. Fotballforbundet mente jeg kunne kjørt hjem til Brumunddal klokka 23.00 fredag kveld og opp igjen til Øyer klokka 08.00 lørdag morgen.

Dette er hverdagen for oss som jobber med «produktet».

Etter at skatt er trukket tikker det et par tusen kroner inn på kontoen min. Det er betalingen for 16 stive kurstimer som inkluderer åtte timer praksis ute på feltet – enten på kveldstid eller i helga. Forberedelsene er årelang erfaring som trener og en evigvarende interesse for trenerfaget.

Å være veileder på NFF-kurs er for meg helt frivillig. Jeg liker utfordringen, elsker spillet og trives sammen med fotballvenner i Øyer, Lillehammer, Gjøvik, Faaberg og hjemme i Dala.

Med matpakka på dashbordet og kona på telefonen kjører jeg de sju milene fra Hamar til Øyer. Jeg rekker å tenke på hva som driver meg. Hvorfor bruker jeg en fredagskveld og hel lørdag på skolering av fotballtrenere i Gudbrandsdalen? Hvorfor har jeg i 15 år brukt nesten all min fritid på treningsfeltet og i kurslokalet?

Svaret er kjærligheten til fotballen. Jeg brenner for trener- og spillerutvikling. Jeg vet hvor viktig det er at barn- og unge har kompetente trenere – gjerne foreldretrenere. For dyktige fotballtrenere er kanskje det viktigste virkemiddelet når frafallet i ungdomsfotballen skal bremses eller når toppspillere en sjelden gang skal utvikles.

Den aller beste belønningen er når klubbene jeg veileder ringer og vil ha meg tilbake til nye kurs.

Fotballforbundets viktigste oppgave er å legge til rette for høy aktivitet i bredden, spillerutvikling i kretsene og landslagsaktivitet – ikke investeringer i konsernvekst på Ullevaal. Fotballkretsene må tilføres mer penger til spillerutvikling, trenerutvikling og klubbutvikling. Det koster penger å lage gode treningssamlinger i kretsregi. Inneværende kretssesong tilgodeses de fleste av IØFKs kretsspillere med ei helgesamling med overnatting i klasserom. Ikke noe dyrt tiltak, men usedvanlig viktig for kartlegging og vurdering av potensielle toppspillere.

Det er intet annet enn stusslig at NFF lønner sine sone- og kretslagstrenere med 500 kroner for ei kretslagsøkt med potensielle landslagsspillere i alderen 14–16 år. Å være kretslagstrener innebærer masse arbeid utenom selve samlingene med spillerne. Timelønnen er knapt verdt å nevne.

Når skatten er trukket og maten betalt kan det hende treneren går i minus. Ingen skal mistenke hardt arbeidende fotsoldater på kretsnivå for å gjøre jobben for pengenes skyld.

Problemet med denne modellen er at mange flinke trenere heller foretrekker å kaste bort på kompetansen sin på nivå fire og fem fordi disse klubbene varter opp med sekssifret lønn. Talentarbeidet i klubbene lider under samme regime. Trenere i yngres avdeling jobber for knapper og glansbilder fordi klubbene prioriterer å bruke pengene sine på seniorlagene. Det kreves en holdningsendring i klubbstyrene. Jeg er dessverre ikke særlig optimistisk.

På Island, som for øvrig er kvalifisert til sommerens EM, brukes pengene på profesjonelle trenere i yngre årsklasser. Resultatene taler for seg selv – også når vi teller antall islendinger i profesjonelle klubber.

I fjor høst spurte jeg folk i kretsapparatet om de kunne komme på trenerforum i Brumunddal for å informere om og vise øvelser i NFFs nye spillerutviklingsmodell «Landslagsskolen».

Det endte med at jeg måtte gjøre det selv. Kretsens hardt prøvete spillerutvikler skal rekke innom mange klubber og oppdrag. NFF har utviklet et utmerket treningsopplegg gjennom «Landslagsskolen», men når det ut til breddefotballen?

I stedet for å snakke om produktet i festtaler bør ledelsen i NFF ruste opp kretsapparatet, slik at det blir mer ressurser til både spiller,- trener,- og klubbutvikling.

NFF-konsernet har passert en milliard kroner i omsetning. Indre Østland Fotballkrets har et budsjett på rundt ni millioner kroner årlig. Fra dette budsjettet skal seks ansatte på kretskontoret ha sin lønn. Det sier seg selv at det blir småpenger igjen til spillerutvikling og trenerutvikling.

Det er ute i klubbene og i kretsene at fotballproduktet drives og utvikles. Det er grunn til å håpe at opprøret i forbindelse med forrige helgs fotballting tvinger styret i NFF til å se nærmere på hvordan pengene brukes.

Kanskje blir det flere samlingsdøgn for unge kretslagsspillere neste sesong. Kanskje tilføres kretsene penger, slik at det kan ansettes trenerutviklere og spillerutviklere?

Det kan ikke være slik i fotballfamilien at de voksne bestemmer, spiser seg mette på luksusrestauranter mens barn og unge må nøye seg med smuler og rester.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
John Arne Holmlund er nyhetsredaktør og fotballentusiast.
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke