15. sep
Forsking: Hveteforedler Jon Arne Dieseth og Assisterende kornforedler Margit O. Kim inspiserer forsøksfelt hvete.
Foto: Graminor
 
Fra bonde til baker
"Som man sår høster man" Gal 6,7 …. og nettopp våronn står i fokus for bøndene i vårt distrikt når vårsola varmer.

Publisert: 04.apr.2016 04:00
Oppdatert: 04.apr.2016 09:43

Men det er ikke sikkert at såkorn som plantes nå blir til et luftig, delikat og smakelig bakverk senere på året. For å sikre bakekvaliteten til norsk hvete er det viktig at kornet blir høstet til riktig tid og ikke blir stående for lenge på jordet etter at det er modent.

Kvaliteten til norsk hvete blir ofte ødelagt av aksgroing på grunn av utsatt høsting som følge av regn. Aksgroing er når kornet spirer før det er høstet og ødelegger strukturen i stivelsen slik at bakekvaliteten blir ødelagt. Ved bruk av nye metoder er målet å utvikle hvetesorter som tåler å stå ute i regnet om høsten.

Norge har et klima og en geografi som gjør det utfordrende å være matprodusent. Mye nedbør om høsten gjør at jordene blir for våte til at bøndene får gjort innhøstingen når kornet er modent og det blir stående på jordet lenger enn ønskelig. Aksgroing er den viktigste årsaken til nedklassifisering av hvete fra mat til fôr både i Norge og land med lignende klima og vekstforhold.

Nedklassifiseringen påfører bønder, mølle og bakeindustrien store økonomiske tap. Med forventede klimaenderinger, med en økning og intensitet i nedbørsmengden, er det viktig å ha hvetesorter som har resistens mot aksgroing for å kunne øke matproduksjonen. I et forskingsprosjekt ledet av Graminor hvor hele verdikjeden fra bonde til baker er med, er målet å ta i bruk nye bioteknologiske metoder som kan brukes til å utvikle hvetesorter som er mer robuste og tåler et klima med økt nedbør. 

Det politiske målet om økt norsk matproduksjon for å sikre Norges selvforsyningsgrad forutsetter en økning i produksjonen av norsk hvete til mat. I 2014 ble rundt 60 prosent av hvete dyrket i Norge brukt til mat. Alle hvetesortene som dyrkes i Norge i dag har det genetiske potensialet som trengs for god bakekvalitet. Forskingsprosjektet skal bidra til å ta i bruk nye genom- baserte metoder i planteforedlingen.

Metodene innebærer å identifisere ønskede egenskaper i kornets genetikk og med dermed velge ut nye potensielle hvetesorter mer effektivt og målrettet. Dette er ikke genmodifisering (GMO) men en teknologi som gjør at vi kan identifiserer ønskede egenskaper på genet og dermed velge ut det materialet som har disse ønskede egenskapene. Deretter krysses, velges og testes sortene ut på vanlig tradisjonelt vis. I dette forskingsprosjektet er det viktig å identifisere resistens mot aksgroing slik at kornet kan tåle å stå ute i regn om høsten.

Samfunnsoppdraget til Graminor er å utvikle nye plantesorter til den norske jord- og hagebruksnæringen. Ved å ta i bruk nye bioteknologiske metoder vil vi kunne bidra til at flere nye robuste hvete sorter blir utviklet og dermed sikre norsk matproduksjon basert på norske ressurser i fremtiden.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke