15. sep
 
«Fred er ei det beste, men at man noget vil»
Innlandet: I minst 20 år har Hamar provosert sine naboer med å kalle seg hovedstaden i Innlandet. Hvorfor skal vi egentlig gå stille i dørene?

Publisert: 08.apr.2017 09:07
Oppdatert: 08.apr.2017 09:38

Så er vi i gang igjen! Når regjeringen har bestemt seg for å slå sammen Hedmark og Oppland, betyr det nye kamper om hvilken by som skal ha Fylkesmannen og hvor den nye fylkesadministrasjonen skal holde til.

Og da er ikke Hamar sene med å vifte med den røde kluten som heter «Innlandshovedstaden».

Den er ikke av ny dato. Første gang vi kan spore begrepet innlandshovedstaden i Hamar Arbeiderblads spalter er helt tilbake til 1997.

Da avholdt Hamar Sentrum et åpent møte med overskriften: «Blir Hamar en blomstrende innlandshovedstad eller får vi pengemangel de neste tretti år?»

20 år senere er fasiten at vi er atskillig nærmere den blomstrende innlandshovedstaden enn fattigkassa.

Men optimismen var langt mindre i 1997 enn den er i dag.

En innsender skrev på debattsidene at posisjonen som Innlandets hovedstad var tapt til «den olympiske nabo Lillehammer». Og han la til: «kanskje ryker snart også bispestolen og farer nordover den og ...»

Så ille gikk det som kjent ikke. Hamar fikk i stedet den aller første kvinnelige biskopen i Rosemarie Køhn og et rykte som landets mest frisinnede bispedømme.

Kanskje er denne mentaliteten noe av grunnen til at Hamar så muligheter til tross for at Lillehammer fikk OL limt til navnet sitt og ble kjent verden over?

Hamar var et sted i randsonen.

I Hamar Høyre var tonen mer optimistisk. I 1998 innledet Hans Hagene til debatt på medlemsmøtet i Hamar Høyre med overskriften «Hamar – innlandshovedstaden! Urealistisk drøm eller mulig virkelighet!».

Til tross for Lillehammers enestående posisjon etter vinter-OL i 1994 slapp begrepet innlandshovedstaden aldri helt taket i Hamar. Underlegenhetsfølelsen ble kortvarig.

10. oktober 2001 skrev vi begeistret på lederplass her i Hamar Arbeiderblad: «Fra i dag av har Hedemarken tatt beslag i begrepet innlandshovedstaden og begrepet skal brukes for alt det er verdt».

«Hamar kan ta alt», skrev nabo Gudbrandsdølen/Dagningen (GD) med krigstyper i forrige uke.

Det var blitt klart at umettelige Hamar-politikere vil slåss for å beholde den nye fylkesmannen for Hedmark og Oppland. Hedmarken gjorde til og med felles sak, og Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen sto skulder ved skulder med Einar Busterud.

«Hamar må ikke ta alt», advarte professor ved Høgskolen i Lillehammer, Tor Selstad i 2001.

Også her i avisen advarte vi på lederplass Hamar mot å være seg selv nok. Regionen må løftes i fellesskap. «Det får en ikke dersom Hamar skal kare til seg alt».

Også på politisk hold vakte Hamars forsøk på å «legge beslag på begrepet innlandshovedstaden» i 2001 sterke reaksjoner.

Gjøvik-ordføreren «så rødt» og « ... hev seg fredag morgen på telefonen til ordførerkollega Einar Busterud i Hamar».

Busterud måtte berolige både ham og Lillehammer-ordfører Synnøve Brenden Klemetrud. Begge ville se «regionen som helhet», og sørge for å « ... få noen funksjoner til ett sted, og andre funksjoner til et annet sted».

Jo da, argumentene er lett gjenkjennelige fra dagens debatt.

Også forfatter Knut Faldbakken ville ha Hamar som hovedstad.

«Vi på Hamar bør ikke sitte og vente på at nabobyene skal utrope byen vår til innlandshovedstad, men gå ut og sørge for at utviklingen i vårt område fortsetter slik at det ikke blir noen diskusjon om hvor innlandshovedstaden ligger».

Faldbakken hadde utvilsomt et poeng. Og kanskje er det akkurat det Hamar har gjort?

For 15 år siden erklærte ordførerne i både Gjøvik og Lillehammer at de aldri vil godta Hamar som innlandshovedstad. «Vi greier oss med Oslo som hovedstad», sa Lillehammer-ordføreren.

GD-redaktør Kristian Skullerud lyder som et ekko fra fortiden når han for noen uker siden uttaler: «Vår hovedstad er fortsatt Oslo».

23 år etter et vellykket Lillehammer-OL snakker Skullerud fortsatt om turistene han ikke finner i Hamars gater. Lillehammer ble den turistattraksjonen byen utvilsomt fortsatt er. Men ble det også en sovepute i forhold til å ta nye steg?

Kanskje er det litt symptomatisk at Lillehammer nå prøver å gjenskape den gamle suksessen med en ny OL-søknad.

Gjøviks ordfører Bjørn Iddeberg sier at han aldri ville bruke ordet innlandshovedstad om Gjøvik, fordi tanken om likeverd står så sterkt.

Hvor mye vekst blir det når hovedtanken er likeverd?

Unge, fremadstormende Kristian Tonning Riise som står øverst på Hedmark Høyres stortingsliste stiller seg i en 20 år lang tradisjon når han ber Hamar gå stillere i dørene.

Vi må unngå ufred når vi prøver å bli venner.

Historien viser at en slik tankegang først og fremst bidrar til at Innlandet blir stående dørgende stille. Alle kommuner trenger et sentrum som gir vekst til utkantene.

Alle regioner trenger en by som tiltrekker seg kompetanse og skaper utvikling. Alle land trenger en hovedstad som er et lokomotiv for resten av nasjonen.

Innlandshovedstaden blir den byen som ER innlandshovedstaden. Bare Hamar har våget å aksle den trøya, fordi byen har våget å legge lista høyt nok.

Den som venter ros og anerkjennelse, venter forgjeves. Men etter 20 år er vi kommet dit Knut Faldbakken ønsket seg for 15 år siden. Selv om det kan smerte våre naboer er det ikke lenger noen tvil om hvilken by som er Innlandets hovedstad.

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke