Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Hvite Busser: De kjente ordene over inngangen til leiren i Auschwitz.Foto: Arnt Olav Velten
 
Verken klokt eller reflektert
Jeg har lest mange reflekterte og kloke innlegg skrevet av Theodor Abrahamsen, men det han presterer i HA lørdag 21. oktober er verken klokt eller særlig reflektert.

Publisert: 24.okt.2017 14:24
Oppdatert: 24.okt.2017 14:34

Når en gammel skolemann nærmest nedgraderer historiefagets nytte og betydning, er det ikke bare forstemmende, det er direkte trist.

«Den som glemmer historien må leve den om igjen», står det på en brakkevegg i Auschwitz, og forfatteren Johan Falkberget sa det slik: «Det er viktig å kjenne sin fortid, for å forstå sin nåtid og dermed kunne planlegge sin framtid». Slik verden utvikler seg i dag er det viktigere enn noen gang at nye generasjoner forstår hva demokratiet betyr og at det totalitære og brutale ikke får nytt fotfeste.

Det er nettopp denne historien den dyktige pedagogen og lokalhistorikeren Marius Langberg – som forrige uke fikk Kongens fortjenestemedalje – er så flink til å formidle for barn- og ungdom. Å si at de unge er «lei av å høre hvordan det var i Tyskland under krigen», er en påstand som jeg tror verken Langberg eller andre som jobber med krigs- og okkupasjonshistorien kjenner seg igjen i. Dersom Abrahamsen snakker med noen av de mange ungdommene som Marius har delt sine kunnskaper med, både i skolen og på sine uttallige turer til konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen, vil han få en helt annen virkelighetsbeskrivelse. Da vil han få høre om sterke inntrykk og mange som hevder at de har fått en ny historieforståelse som de vil ta med seg videre i livet.

Når Abrahamsen nærmest harselerer over at Marius Langberg framstår som et tidsvitne når hans navn ikke står i listene over de som satt i tyske konsentrasjonsleire, blir det direkte flaut. Marius Langberg er i høyeste grad et tidsvitne. Han vokste opp og gikk på skolen i Stange under krigen og han kan fortelle om hvordan krigshverdagen opplevdes med skoleelevens øyne og ører. Han kan fortelle om det som skjedde da et 30-tall sambygdinger, naboer og kjente, ble arrestert og sendt til ulike konsentrasjonsleiere. Om gledesrusen i frigjøringsdagene i 1945, men også om blandingen av glede og skrekk da de avmagrede og utsultede kom hjem etter flere år i tyske konsentrasjonsleiere. Og ikke minst om sorgen og fortvilelsen hos dem som ventet i spenning, men ikke fikk sine kjære hjem.

Så er det selvsagt slik som Abrahamsen skriver at leirene i dag mangler «stank av lik og krematorie» og framstår «som museum». Ja, takk og pris for det, museer er i de fleste sammenhenger det beste og viktigste vi har når historien skal formidles.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke