hacklink
buy instagram followers
19. sep
VIDEREGÅENDE SKOLE: Skal elevene bli plassert på studietilbudet nærmest mulig hjemmet, eller skal det være fritt skolevalg?Foto: Berit Roald, NTB scanpix
 
Fritt skolevalg
Videregående skole: I nær framtid skal nye Innlandet fylkeskommune avgjøre hvordan valg av skole skal skje. I dag bruker Hedmark nærskoleprinsippet, mens Oppland har fritt skolevalg.

Publisert: 06.mar.2019 13:47
Oppdatert: 07.mar.2019 09:23

Det å kunne velge fritt hvilken skole man vil gå på er ikke bare en motivasjonsfaktor for hver enkelt elev, men også en viktig verdi det nye Innlandet burde bevare.

Fredag var fristen til å søke om en plass på offentlig videregående skole både i Oppland og Hedmark. Månedene fremover vil være preget av motiverte elever som er villig til å gi en siste innsats for å bedre de avgjørende karakterene sine; karakterene som bestemmer hvilken skole elevene skal begynne på til høsten.

Heldigvis vet elevene at de får noe positivt igjen for å ha jobbet hardt de siste ti årene, fulgt med i timen og gjort leksene sine. De vet at hardt arbeid lønner seg, fordi da får de muligheten til å velge skole selv. Eller, gjør de det?

Dette mener HA:

Slik opptakssystemet til den videregående skolen i Oppland er i dag, velger eleven selv hvilken skole den vil gå på. Systemet er basert på karakterer, og er dermed det eneste systemet der ansvaret for valgmuligheter havner på eleven selv. Dette betyr at det kun er den enkelte elev som kan gjøre noe med hvilken skole eller linje eleven kommer inn på.

I Hedmark derimot, har politikerne bestemt at de vet best. Her har de bestemt at adressen til elevene er det viktigste, og dette er den eneste faktoren som bestemmer hvilken skole eleven skal begynne på.

Jeg er selv en elev som jobber meg gjennom det siste året av grunnskolen. Dagene er lange, og vurderingssituasjonene er mange. Noen uker kan være tunge og slitsomme, og enkelte timer kan være ganske «trøtte».

Det viktigste for meg som elev, er å holde motivasjonen oppe. Jeg må se fremover, og vite at det er lys i enden av tunnelen – fordi hvis jeg jobber hardt nok, kan jeg faktisk begynne på den skolen jeg selv vil. Og slik er det også for mange andre elever: motivasjonen til å gi det lille ekstra, er nettopp hvilken skole elevene vil begynne på til høsten.

Fjerner man fritt skolevalg, mister elevene motivasjonen til å jobbe og valgfriheten de fortjener. Motivasjon er dessverre ikke noe politikerne kan bestemme at elevene skal ha, men det oppstår når man driver med noe man liker – det oppstår hvis man kan velge skole og egen fremtid selv.

Hvis elevene ufrivillig bli plassert på en skole på grunn av postnummeret sitt, hva skal da motivere dem til å jobbe? Og hva skal motivere dem til å fullføre?

Politikernes mål burde være at flest mulig skal fullføre videregående opplæring, men å fjerne fritt skolevalg er ikke den rette veien å gå. Å innføre et system som «nærskolesystemet», sender et signal om at man ikke har tillit til at elevene skal ta det rette valget for seg selv. Selvfølgelig vil man unngå dårlige valg, men det er ikke politikernes jobb. Det er menneskelig å prøve og feile, og det finnes faktisk grenser for politikk.

Tanken om at dette skal være mer rettferdig, er også helt feil. Med nærskolesystemet velges skolen kun basert på en faktor eleven ikke kan gjøre noe med selv, og det bidrar til økte forskjeller, når adresse også er knyttet til foreldrenes inntekt.

Selv mener jeg at et nærskoleprinsipp signaliserer at det ikke er nødvendig å jobbe hardt, fordi vi får alt servert på sølvfat uansett. Den romantiske tanken er langt fra virkelighet, og det er provoserende at man ikke kan stille krav til elevene. Det har aldri blitt lagt skjul på at elevene har ansvar for egen fremtid, så hvorfor oppfører politikerne seg som om dette er en sjokknyhet, og at elevene må skjermes fra alle kravene som stilles?

Det å stille krav er å bry seg. Vi må forberede elevene på at resultater kommer av hardt arbeid, innsats og motivasjon. Derfor er helt avgjørende at makten til å avgjøre fremtiden ligger hos elevene selv, ikke fylkeskommunen.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke