Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
AND: Gravanda er ikke en truet art i Norge. Men ødeleggelse av våtmark, enten ved hekkeplasser i Norge eller ved overvintring i utlandet, vil være negativt for bestanden.Foto: Håvard Eggen
 
Fuglene gir oss beskjed
Natur: Over 400 millioner fugler har forsvunnet fra Europa de siste 30 årene. Det er et alvorlig signal, skriver Martin Eggen.

Publisert: 21.nov.2016 23:29
Oppdatert: 21.nov.2016 23:49

Når tidligere vanlige fuglearter blir færre, er det fordi leveforholdene forverres. Det er dårlig nytt. Fuglene er ikke bare vakre skapninger, de forteller oss mye om miljøet de lever i.

Det er sjokkerende lesning, WWFs «Living Planet Report 2016». Rapporten dokumenterer at 58 prosent av verdens fugler og dyr har forsvunnet siden 1970, målt i antall individer. Verst er det for bestander tilknyttet ferskvann. Våtmark, elver og innsjøer blir nyttiggjort på en måte som svekker den langsiktige ivaretakelsen av disse økosystemene, som så mange arter er helt avhengige av.

Birdlife International har rapportert lignende foruroligende tilbakegang for Europas fugler basert på omfattende takseringer over mange år. Flest europeiske fugler har forsvunnet i landbrukslandskapet. Det er de vanlige og kjente fugleartene det har blitt færre av. Gråspurv, stær og sanglerke forsvinner i et urovekkende antall. Tilbakegang er også et faktum for vipe, storspove og gulspurv, for å nevne noen andre arter. Du har kanskje selv lagt merke til det?

Økosystemene er basis for alt liv på jorda. Når sanglerka ikke lenger lengre fyller himmelrommet med sang, er det vemodig. Men stillheten er også en alarmklokke, en blek dirring uten lyd som rører ved noe i oss. Vi er klar over tilbakegangen, vi vet årsakene, men makter vi ta tak i problemene? Dypest sett handler artenes tilstedeværelse om hvordan mennesker bruker naturen og arealene. Vår egen eksisens skal ikke gå ut over andre arter slik at de forsvinner, ei heller grunnlaget for fremtidens verdiskapning. Bestandsnedgangene forteller sin klokkeklare historie. Det er på tide å stille spørsmål ved hvor det grunnleggende prinsippet om bærekraftig utvikling ble av når livet forsvinner rundt oss. Var det kun ord i politikernes festtaler?

Myndighetene har et viktig ansvar for å ta vare på naturmangfoldet, og de mest truede artene må prioriteres først. Vi har 82 rødlistede fuglearter i Norge, som alle står i fare for å bli utryddet dersom ikke tiltak blir gjort for å bedre deres bestandssituasjon. Hele 46 fugler er plassert i rødlistas tre øverste, mest alvorlige kategorier: kritisk truet, sterkt truet og sårbar. Handlingsplaner med samordnede tiltak er et nødvendig virkemiddel for truede fugler, siden de gjerne påvirkes av flere ulike faktorer samtidig, og oftest lever et omflakkende liv gjennom året. Miljøforvaltningen har bare handlingsplaner for 14 truede arter i Norge, og av disse er det fem fuglearter.

Bedre oppfølging av truede dyr og fugler er helt nødvendig, og krever en substansiell økning i midlene til dette hos Miljødirektoratet, som skal virkeliggjøre Norges miljømål. En slik ivaretakelse av naturen er en viktig del av det mye omtalte «grønne skiftet». Regjeringen har imidlertid lagt opp til kraftige kutt i Miljødirektoratet i sitt statsbudsjettforslag for 2017.

Miljøorganisasjonene bruker unødvendig mye tid og energi på å stanse nedbygging av den viktigste naturen. Unødvendig fordi dette er natur som Stortinget skulle ha sikret for lenge siden. Ofte er det livgivende våtmark som er under press. På verdensbasis er dette den naturtypen som forsvinner raskest. Situasjonen for verdens våtmarker er dramatisk. Siden 1900 har 64 prosent forsvunnet, og utviklingen er negativ også i Norge.

Det må bli en umiddelbar stans i nedbygging, utfylling og drenering av våtmark her til lands, inkludert elvedeltaer og fjæreområder. Disse våtmarkene utgjør livsviktige leveområder for en rekke fugler hele eller deler av året. I tillegg må man heller ikke glemme våtmarkenes vannrensende og flomregulerende funksjoner, for ikke å snakke om deres viktige rolle i sunne og fungerende økosystemer både i sjø og ferskvann. Svært mange av fugleartene tilknyttet våtmark står allerede på rødlisten, nettopp fordi denne typen natur har blitt redusert med stø kurs. Over en tredel av de utrydningstruede fugleartene i Norge finnes ved våtmark og ferskvann. Reduserte våtmarksareal er oppskriften på reduserte bestander av artene som lever der.

Når ødeleggelsen og degraderingen av våtmark og verdifull natur ikke stanses, er det uakseptabelt. Fugler er gode indikatorer på tilstanden hos bestandene av insekter og mange andre levende organismer. De er budbringere vi bør lytte til, de sier tydelig ifra når bunnproppen i økosystemene er lekk. Hvor mange fugler må forsvinne før vi hører tausheten?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke