Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Gammel erfaring verd å lytte til

Publisert: 25.mar.2019 15:00
Oppdatert: 25.mar.2019 15:04

Et skråblikk bare, på skoleungdommens store klimaaksjon sist fredag, fra en gammal gubbe som ønsker sine etterkommere et godt liv i framtida. Noe som helt opplagt forutsetter en annen forvaltning av våre ressurser. Ikke bare av energi.

Dr. agric. A. H. Bremer bestyrte under krigen (1940-45) Kvithamar forsøksgård i Trøndelag. Mange år senere skriver han selvbiografien «Humor og alvor bak 80 år». Her presenterer han blant annet noen betraktninger med utgangspunkt i kostholdet på garden. Som ut fra formålet hadde et mangfold ansatte i tillegg til selve gardsdrifta.

Vi som vokste opp på den tiden – jeg er født i 1933 – vet av erfaring at kostholdet han beskriver var misunnelsesverdig godt. Og sunt. Basert på korn, poteter og grønnsaker, bær og frukt, samt melk. I tillegg kom så kjøtt fra dyr som måtte ut av produksjonen, hovedsakelig utrangerte kyr og overflødige kalver. I tillegg holdt man en beskjeden flokk høns og griser som åt opp avfall uegnet som fôr for andre dyr. Noe fisk ble også innkjøpt, men lite, grunnet krigstidens restriksjoner innenfor transport. I all hovedsak var kostholdet derfor lakto-vegetabilsk. Men med litt kjøtt attåt som en effektiv utnyttelse av gras og avfall.

Vi bør også ha in mente at jordbruket på Kvithamar i det aller vesentligste var basert på muskelkraft, altså folk og hester. I tillegg kom så noe strøm til lys og maskiner, samt ved til oppvarming. Det var situasjonen stort sett i hele landbruksnæringen fram til noen år etter krigen. En viktig side av den saken er at datidens jordbruk faktisk eksporterte omtrent dobbelt så mange kalorier til samfunnet utenfor næringen, som det det importerte. I dag forbruker jordbruket om lag ti ganger mer energi enn det produserer.

Vi kaller det «framskritt». Og det er det jo, hvis vi regner produksjon pr. årsverk. Men:

Hvis kostholdet og driftsformen på Kvithamar hadde blitt overført til hele landet, regnet Bremer ut, ville Norge med rimelighet kunnet brødfø fire millioner mennesker. Med andre ord ville en slik teknologisk «baklengsutvikling» gitt oss en effektiv selvforsyning på 80 prosent, mot dagens knappe 40 prosent.

Og det med noe nær nullforbruk av fossil energi.

Det ligger faktisk fortsatt noen dagsaktuelle utfordringer i Bremers nå 75 år gamle erfaringer. Ikke bare for landbruket.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke