Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Gi meg de rene og ranke
Matsvinn: «Spis opp maten» er refrenget alle lærer i oppveksten. Men når vi står ved grønnsakdisken har pipa fått en annen lyd.

Publisert: 28.jan.2017 08:10
Oppdatert: 28.jan.2017 08:13

Det er fascinerende hvordan skjønnhet alltid oppfattes som synonymt med godhet.

Han hadde definitivt et poeng, den russiske forfatteren og filosofen Leo Tolstoj. Nå snakket han nok i utgangspunktet om mennesker, ikke grønnsaker, men den utbredte misforståelsen er den samme uansett.

Vi trekkes ubønnhørlig og instinktivt mot det vi oppfatter som pent, vakkert og tiltalende – aller helst perfekt.

Men så er det jo så sjelden naturen er akkurat det. Den – og vi – har skjevheter, rariteter, bulker og brister. Vi kommer i ulike størrelser, er lite strømlinjeformet og forfaller både raskere enn ønskelig og på måter som ikke nødvendigvis er attraktive.

Intellektuelt vet de fleste av oss at det ytre utseendet ikke er avgjørende for verken innhold eller funksjoner. Fasaden er ikke bestemmende for om vi er brukbare.

Men så innbiller vi oss likevel at ei gulrot som er «rett og rank» smaker bedre enn ei gulrot som er krokete og snål.

I alle fall er det sånn vi oppfører oss i butikken. Der plukker vi ut og velger de potetene som er glatte, plettfrie og runde. Vi sorterer epler, tomater og pærer etter glans, farge og fasthet, vi klemmer på appelsiner, avokado og agurker.

Selvfølgelig er det svært få som ønsker å kjøpe salat med visne blader, blomkål med svarte prikker eller frukt som har begynt å råtne. Det er derfor reelt matsvinn og bør med rette kunne gå til dyrefôr eller miljøvennlig kompost.

Men det er riv ruskende galt at søpla vår skal bestå av fullt spiselige matvarer, som bønder over hele landet har lagt ned arbeid for å produsere.

Stein Håvard Fjestad i Ottestad forteller at da han startet som løkbonde for over 30 år siden, gikk over 90 prosent av løken til butikkene. I dag har andelen som blir menneskemat sunket til 60–70 prosent. Resten blir kastet.

Det henger rett og slett ikke på greip, når vi i Norge samtidig importerer over halvparten av maten vi spiser.

Kan det kalles forsvarlig – etisk og økonomisk – at en tredel av maten som produseres i verden, blir kastet eller ødelagt?

Noen av dem som sitter tettest på problemstillingen er samlet på Hafjell i helga. 230 mennesker deltar på kurs og foredrag under Landbrukshelga for bønder i Hedmark og Oppland.

Korndyrkere, melkebønder, interesseorganisasjoner, produsenter, folk som driver alternativ gårdsdrift og -virksomhet – alle er samlet for å høre om trender og tips i regi av Landbruksråd Innlandet.

Nå står faktisk ikke matsvinn og standarder for grønnsaker på programmet der, men jeg tipper det vil bli pratet om i pausene.

For folk reagerer når de ser nevnte Fjestad i beste sendetid på NRKs program «Forbrukerinspektørene» dumpe 55 tonn løk med ujevnheter ut på jordet – fordi ingen vil ha dem. Ikke distributørene, ikke butikkene, ikke forbrukerne.

Er det sånn vi er? Sånn det bør være?

Ikke ifølge reaksjonene etter NRKs programserie om matsvinn. Og på Facebook har gruppa «Stygge poteter – ja takk» 25.000 følgere som engasjerer seg mot en meningsløs matkastingspraksis.

Også Bondelaget mener det bør være marked for «rare» grønnsaker. Og Stortinget har bedt regjeringen se på mulighetene for en matkastelov. For sløsing gir de fleste av oss en vond smak i munnen.

De kvalitetskravene pakkeriene sorterer grønnsaker etter, er standarder satt i 1999 og administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge mener spesifikasjonene bør gjennomgås på nytt.

Bønder, grossister, butikkjeder, myndigheter, miljøorganisasjoner og forbrukere må snakke sammen – for å utnytte avlingene mest mulig.

Det hjelper kanskje lite for grossister og distributører som er opptatt av billig og effektiv frakt av jevne, ensartede produkter i pakninger med standardstørrelse. For i samlebåndstankegangen må varer stables tett. Og det er vanskelig å argumentere imot, hvis man tenker miljøvennlig transport. Smart pakking gir rett og slett færre trailere på vegene.

Men i stedet for å skylde på instanser man har begrenset innflytelse på, er det fristende å referere til tiåringens engelsklekse denne uka: å oversette til norsk Michael Jacksons låt «Man in the mirror»:

«I’m starting with the man in the mirror. I’m asking him to change his ways».

Det letteste er å begynne med seg selv. For av det totale matsvinnet i Norge i 2015 – som var overveldende 355.000 tonn og representerer en verdi på 20 milliarder kroner – kommer 217.480 hos forbrukerne. Langt over halvparten.

Fordi fullt spiselig mat går i søpla – etter at den er kjøpt inn. Vi handler mer enn vi klarer å servere på middagsbordet.

Flere butikkjeder bidrar med å selge varer til halv pris hvis de har kort holdbarhetsdato. Benytt deg av det. Og slutt å bite på «3 for 2»-tilbudene. Vi må la være å kjøpe pakka med tre paprika hvis vi trenger én. Ikke kjøpe to avokado hvis vi ikke skal lage mye guacamole.

Ikke innbille oss selv at vi skal bli sunne og spise salat, hvis vi ender opp med å kaste råtne salathoder fra nederste skuff i kjøleskapet etter to uker.

Og ikke tro at alt som har kosmetiske skavanker, er under standard størrelse eller annet snodig utseende er vondt eller dårlig.

Ha ei smakfull helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke