15. sep
TEGNING: Oddmund Mikkelsen
 
God glid pluss feste er lik nåde
Ut på ski: Er skigåing det nærmeste en nordmann kommer meningen med livet? Ja, det spørs om det ikke er akkurat slik.

Publisert: 27.mar.2015 08:44
Oppdatert: 27.mar.2015 08:48

Nå gjenstår det ei eneste uke, så er skisesongen over for i år. Når påsken er forbi, er skigåingen det også. Og ski oversmurt med påskeklister så utrolig seigt at det sitter igjen en hel rekke med votter under dem, blir hurtig satt bort aller innerst i bua. For påskeklisteret kan fint fjernes utpå senhøsten, i forkant av neste sesong.

Og den vil sikkert komme, enten jeg vil eller ikke. I godt over 50 år har jeg gått på ski hver eneste påske. Ikke nødvendigvis av lyst, men fordi det er en del av livet.

Men jeg har aldri gått fort på ski, snarere veldig sakte. Jeg vet egentlig ikke om noen som går saktere, og ikke bare i oppoverbakke og nedoverbakke, men selv på flate myra går det bedagelig. Jeg liker å tenke at det er fordi jeg nyter hvert sekund av skiopplevelsen, og da gjelder det at den varer en stund.

Eller kanskje det skyldes at alle andre har så tidsriktig utstyr, mens jeg har snart 30 år gamle Rossignol ski som har begynt å slå sprekker, og den ene aluminiumsstaven er fortsatt bøyd fra den gangen på 90-tallet, da jeg datt. Jeg har ikke skidress heller, men pleier å dra på ei vindbukse i tilfelle det blir vind.

Likevel hører det med å gå på ski. Ikke for å trene, og i hvert fall ikke for å komme noe sted, men fordi det i enkelte øyeblikk kan gi en følelse av å være i nærheten av noe som nesten kan virke som en mening med livet. 

Forfatteren Atle Næss har nettopp gitt ut den inspirerende essaysamlingen «Noe som ligner en mening», omtalt tidligere denne uka i HA. Her er det kapittelet som rett og slett heter «Meningen med livet» som handler om å gå på ski, fortrinnsvis i diagonalstil.

Så hva slags mysterium er det som skjuler seg i skiløypa? Jo, diagonalgang på ski, skriver Næss, for det er den slags skigange det handler om, er en aktivitet som dreier seg om å tilnærme seg de klassiske størrelsene Glid og Feste. Dette er to størrelser som i sitt vesen egentlig er uforenlige, for en skal ha både stor og minimal friksjon samtidig idet skiene glir over snøoverflaten. Og når en opplever at begge deler lykkes, at både gliden og festet er fullkomment, anes det som en av de store opplevelsene av mening i livet, på linje med det Næss kaller «Nåde i luthersk forstand». Og ikke bare luthersk, men Næss åpner også for at diagonalgang på ski er hevet overfor de fleste religiøse skillelinjer og nærmer seg noe som «alle religioner har felles».

For vi har kanskje kjent det alle sammen, hvordan skiene sitter uten et glipptak, selv midt inne på Kuåsen innafor Storåsen ovafor Kroksjøen. Og gliden er bare strålende. Akkurat da er det du aner at «Nåden er der», som Næss skriver. «Når festet sitter slik at kraften i frasparket går rett framover og utløser en nesten uendelig opplevelse av Glid, når pendelbevegelsene kommer av seg selv, som utløst av selve tyngdekraften, da blir kropp, ski og snø til ett, alt blir flyt …»

Gjennom århundrene har det vært mange slike beskrivelser av det som gjerne kalles «det hellige» i en eller annen forstand, og gjerne har det vært knyttet til mystikernes opplevelse av naturen. Men det er ikke så veldig mange før Næss som har påpekt skiløypa som mystikkens mulige arena; stedet der selv en stakkars hobbygjenger med vindbukse kan møte det guddommelige.

For visst tilbes de som idealer og idoler – alle disse skistjernene. Og i den grad skigåingen blir som en religiøs opplevelse, er det lett å se på skistjernene om ikke som guder, så i hvert fall som vår tids profeter. Men det blir litt feil det også. Så vi skal være glad vi har hatt skistjerner av typen Ole Ellefsæter, som HAs lesere i 1999 kåret til tidenes beste idrettsutøver i Hedmark. Og ikke på grunn av hans profetiske kvaliteter, men snarere de djupt folkelige.

Under ski-VM i Oslo i 1966 ble Ole Ellefsæter verdensmester i stafett. Da var han så sint på seg selv at han fløy rett til skogs. Ikke fordi Norge vant, men fordi han selv hadde tapt 27 sekunder til Kalevi Laurila på tredje etappe og var redd han hadde spolert hele greia. «Idag gikk je som en sagkrakk», sa Ole og sparket i trelegga.

For Nåden kommer ikke på bestilling til noen av oss. Og kanskje kommer den helst når vi ikke aner det og knapt nok venter det? Det er kanskje i slike øyeblikk av brå og uventet opplevelsesfylde at vi aner nærheten av det hellige et sted bak svingen og på toppen av bakken?

Selv er jeg ikke der ennå. Det er bare ekstremt sjelden, og i bemerkelsesverdig korte glimt, at gliden og festet har vært der samtidig hos meg. Så det er derfor jeg fortsatt drar på påsketur, i tilfelle det en dag skal skje.

Mens en venter kan en alltids spille vri åtter foran peisen og drikke boksvin. For det er kjempehyggelig begge deler.

Det er forresten ikke stort mer enn hundre år siden hedmarkingen begynte å gå på ski for moro skyld. Og helt fram til 1920-årene ble Hedmarksvidda oppfattet som et område som måtte «erobres». Skiløperne hadde begynt å «gå til angrep på vidda», som Hamar og Hedmarken Turistforenings første formann G.J. Stousland uttrykte det. 

Om Stousland ble det for øvrig sagt at han var «hjemme i fjellet og fortrolig med det i alle slags situasjoner. Det kunne blåse opp til storm en vinterdag, bli i villrede med veien, folk var ikke der det var ventet å finne dem – likevel – aldri var det mulig å merke noen uro på ham. Det var bare liv, opplevelse, ja slik var det nettopp å leve som menneske for fulle seil.»

Personlig føler jeg ikke helt som jeg går for fulle seil over myra til Elgåsen og Aksjøen. Men det hender det blåser en del der. Og det hender det glir godt på skaren. Det er sant det er nesten som en nåde.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke