hacklink
17. sep
SELVFORSYNING: Størsteparten av norsk arealbruk går med til husdyrproduksjon, men dette er ikke fordi vi ikke kan produsere mer matvekster, skriver Marie H. Bogstad. Foto: Frank May / NTB scanpix Original bildetekst:
 
Graslandet Norge?
Etter at Folkeopplysningen 5. september sendte programmet med tema «kjøtt» har ikke tilbakemeldingene latt vente på seg.

Publisert: 19.sep.2018 13:37
Oppdatert: 19.sep.2018 13:41

Blant dem som er på banen er adm.dir. i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

I HA 10. september har han publisert innlegg der han bygger på myten om at Norge er og forblir et grasland. Denne myten hører fortiden til, og skal vi klare å fø en voksende befolkning i et endret klima er vi nødt til å spise og produsere mer planter til menneskemat.

Nord universitet har gjort en analyse av norsk selvforsyning, og ved å redusere kjøttforbruket med 60 prosent kan vi øke norsk selvforsyningsgrad fra ca. 50 til hele 80 prosent.

Dette innebærer også redusert import, som er fordelaktig siden vi i dag importerer hele 70 prosent av grønnsakene vi kjøper i butikken.

Størsteparten av norsk arealbruk går med til husdyrproduksjon, men dette er ikke fordi vi ikke kan produsere mer matvekster.

Før industrialiseringen av det norske jordbruket på 1950-tallet produserte vi fem ganger så mye poteter og åtte ganger så mye rotvekster.

Av miljø-, helse- og dyrevelferdsmessige hensyn kan vi og bør vi produsere mer plantevekster i Norge.

I et svar til et innlegg på samme tema i Valdres skriver Hedstein at oppfordring til et i større grad plantebasert kosthold er «tvang» og «belæring».

Samtidig skriver han at «det er ikke mulig å produsere bare korn, frukt og grønnsaker i norsk landbruk. Men det går an å produsere mye mer dersom markedet ønsker det».

Noe ironisk er det at dette kommer fra administrerende direktør for landbrukets samvirker, hvis formål er å motivere til økt forbruk og drive markedsregulering av henholdsvis kjøtt og meieriprodukter, samt andre norske matvarer.

Over omsetningsrådet er det 26 prosent av fondet som går til melk, 23 prosent til kjøtt, mens hagebruk og korn får henholdsvis sju og 11 prosent.

I praksis betyr det at i 2017 fikk Opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner via omsetningsrådet, mens Opplysningskontoret for brød og korn fikk 2,6 millioner.

Gjennom opplysningskontorene er disse pengene øremerket reklame og salgsfremmende tiltak. Allikevel etterspør det norske markedet i større grad vegetariske matvarer.

I en undersøkelse NOAH fikk gjennomført i fjor velger 10 prosent av den norske befolkningen å spise hovedsakelig eller utelukkende kjøttfritt, og flere dagligvarekjeder melder økt omsetning av vegetarisk mat.

I år har vi igjen overproduksjon av gris, og når Nortura selv importerer 300 tonn svinekjøtt til Norge via sitt datterselskap, er det vel heller markedsregulator pekefingeren må rettes mot – ikke de som oppmuntrer til bærekraftig plantemat.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke