hacklink
17. sep
 
Gubberock
Signert. Torbjørn Dybsand skriver om musikkbransjen: Det er blitt så vanskelig for yngre artister å nå opp, økonomisk.

0
Publisert: 03.mar.2016 04:00
Oppdatert: 03.mar.2016 08:04

Tømmerstock i Brumunddal har den siste tida fått kjeft for å ha snekra sammen en svært mannsdominert plakat foran årets festival i august.

Framtredende regionale artister som Frida Ånnevik og Johanne Kippersund Nesdal har begge vært ute i media den senere tid, og kritisert det som skal være Tømmerstocks gubbe-profil.

Nåvel. La gå at det er over 30 år siden et band som Sweet ga ut sitt siste studioalbum. Det begynner også å bli en god stund siden det eminente kunst-popbandet 10CC sist leverte relevante musikalske nyheter. Men er dette generelt sett et fenomen bare for de bandene som besøker Tømmerstock?

Ta en titt på de store band og artister som reiser verden rundt på turne. Selvsagt kommer det til nye stjerneskudd i ny og ne. Men i det store og hele? Blant de aller mest suksessrike artister på turne, finner vi Rolling Stones (68-74 år), U2 (54-56 år), Bruce Springsteen (66), Eagles (snart 70), AC/DC (snart 70) og Roger Waters (72).

Gubber-Gubbete-GubBest. La gå at Madonna (57) også når opp i denne klassen. Men jevnt over? This is a man’s world, for å sitere salige James Brown. Gamle gubber pluss ei og anna kjerring på turne (For ordens skyld legges det til at artister som Taylor Swift (26), Beyoncé (34), Lady Gaga (30), Pink (36) og Katy Perry (31), alle er gode eksempler på at yngre, kvinnelige artister kan ha stor suksess på turne. Men muligens litt for dyre for Tømmerstock?).

Det er ikke først og fremst fordi den nevnte eldre garde framstår som spesielt hippe eller relevante. Tvert imot. Flere av dem har ikke laget ny musikk på årevis. De reiser rundt og formidler gamle hits, nostalgi og minner fra det forrige årtusen. Flere fellestrekk er at akkurat de samme artistene toppet turnelistene i forrige tiår, så vel som på 90- og 80-tallet. (70- og 60-tallet også, for enkeltes del).

Så hvordan kan det ha seg at disse gamle dinosaurene av noen artister fortsatt er eldst? Jeg tror det handler veldig mye om hvordan folk forholder seg til musikk i våre dager.

Min generasjon (jada; Gubbe på 50+) vokste opp uten internett som informasjonskilde. Uten en haug med TV-kanaler, langt mindre noen som formidlet populærkultur på fjernsyn i særlig grad. Men viktigst; Jeg tilhører en generasjon som måtte kjøpe musikken vi ville høre på. I dag er det knapt noen som selger plater (vel; Cd-er) lengre.

Så hvorfor skal etablerte artister bruke tid, krefter og penger i studio? Når det eneste det skrikes etter på konsertene deres, er låter de skrev og spilte inn for 30-40-50 år siden? Når ingen kjøper plater, men logger seg på Spotify for å laste ned og høre på hva de vil, for en slikk og ingenting? Når artistene knapt får betalt, uansett hvor mye de blir lyttet til på Spotify? (Det betales ca $0.007/ avspilling. Hvis ei låt spilles 1.000 ganger, gir det ca 60 kroner. Totalt. En skal være godt over middels ivrig og idealistisk for å gå i studio for å spille inn nye låter med slike økonomiske forutsetninger.

Nei. Da er det nok lett å ty til turnevirksomhet, med et omreisende sirkus av gamle schlägere, gubbefaktor og nostalgi. Turnevirksomhet gir fortsatt kroner i kassa. Vel og merke hvis du har et navn og en grei musikalsk bak-katalog fra før. Og her er jeg ved kjernen av problemet; Hvordan skal nye, fremadstormende musikere komme seg inn i et slikt marked? Det hjelper lite med all verdens talent hvis ingen hører på deg.

Det er grenser for mye penger nye (og unge) artister tør og kan legge i en fet studioproduksjon. Hvis vi tar i skikkelig, og sier at en ny artist oppnår 100.000 avspillinger på Spotify, betyr det at artisten kan glede seg over den nette sum av 6.000 kroner. Hilsen Spotify-gründer (og mangemilliardær) Daniel Ek i Stockholm. Det rekker i beste fall til et par dager i studio.

Jeg tror hele diskusjonen om menn vs kvinner i musikkbransjen er en avsporing av hovedproblemet. Det er nemlig ikke et skille mellom kjønn som er hovedproblemet her, men at det har blitt så vanskelig for yngre artister å nå opp, økonomisk sett. Uansett hvor mye idealisme og oppsparte penger fremadstormende, unge artister er villig til å satse, er det tvilsomt om investeringa vil betale seg. Artister bygges ikke opp lenger. Det er visst Idol og Norske Talenter som er veien til berømmelse. Bruk og kast. Pop og rock anno 2016 der, altså.

De største (og eldste) artistene soper inn penger på turnevirksomhet fordi du og jeg drar på konsert for å se og høre dem. De trekker folk. Mye folk. Det lager enkel matematikk for enhver festivalsjef. Jeg tror ikke Tømmerstock verken er verre eller bedre enn andre her.

Det er store, kjente navn som drar folk til festivaler. Ikke fordi de kommer med noe nytt, men fordi de har en bak-katalog de kan turnere med. Så får vi håpe at en og annen festival også er sitt kulturformidlingsansvar bevisst, og at de innimellom all gubberocken også tar sjansen på en og annen ny og spennende artist. Om 5-10 år vil få av de store navnene være ute på turne lenger. Flere av dem vil antagelig være døde. Hvem skal vi dra på konsert for å høre på da? La oss håpe at Frida og Johanne fortsatt gidder.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke