Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Skog: Hvor gode er vi?
Foto: Arnt Olav Velten
 
Gull i Innlandets grønne skoger
Det er forbedringsområder i verdikjeden skog.

Publisert: 29.mar.2016 04:00
Oppdatert: 29.mar.2016 10:35

Ulike aktører må ta ansvar for å realisere dette. Østlandsforskning avslutter nå et prosjekt der vi sammenlikner tømmerkjeden fra skogen, avvirkning og transport med tilsvarende forhold først og fremst i Sverige. Hvor gode er vi, og på hvilke områder er det mest å hente?

Les også: Hva er et tre

Om lag 40 prosent av all hogst i Norge skjer i Hedmark og Oppland. Sammenlikner vi oss med skogbruket på svensk side av grensen, er vi gode på å plante etter hogst. Det plantes mer skog i Oppland per avvirket areal enn i sammenlignbare områder i Sverige. Tallene fra Hedmark er noe lavere, men økende. Med andre ord er grunnlaget for en verdifull framtidsskog etablert.

Ser vi på neste fase, som er stell av ungskogen, er bildet helt annerledes. Svenske skogeiere legger ned to-tre ganger så mye arbeid i å få fram en skogbestand med riktig stammetall, treslag og med best mulig kvalitet og stormstyrke. Norske skogeiere lar i alt for stor grad naturen styre gjennom den viktige fasen fram til eventuell tynning og slutthogst. I Sverige tynnes det gjennom skogen i ett av tre tilfeller før slutthogst, mens det i Hedmark og Oppland tynnes i kun ett av ti bestand. Resultatet er høyere driftskostnader.

Vi finner at driftskostnadene er rundt 20 prosent høyere i Innlandet enn i Sverige. Dette skyldes betydelig lengre utkjøringsvei, mindre dimensjoner på trær ved slutthogst og brattere terreng. Topografien er gitt, men utkjøringsvei i skog kan reduseres med anlegning av flere skogsbilveier. Og dimensjonene i slutthogsten vil øke ved riktig stell uten at det går på bekostning av markas produksjonsevne.

Det er mulig å redusere rene kostnader til slutthogst i Innlandet med anslagsvis 40-50 millioner kroner per år.

I tillegg ligger det et stort potensial i å øke sagtømmeruttaket ved slutthogsten. I grensestrøkene i Sverige er sagtømmeruttaket mellom 65-70 prosent når bestanden slutthogges, mens tilsvarende for Innlandet er 53 prosent. Sagtømmer er vesentlig bedre betalt enn massevirke og foredles stort sett lokalt, i motsetning til massevirke som i stor grad går på jernbane til Karlstad-området.

De viktigste grepene for økt sagtømmerandel vil være riktig stell av ungskogen, tynning av skog i riktig bestand og tid. Dersom vi klarer å heve sagtømmeruttaket til 60 prosent ville dette utløse en årlig gevinst på rundt 80 millioner, gitt samme pris og etterspørsel som i dag.

Mye tømmer transporteres langt. Tømmertransporten på vei var 20-25 prosent dyrere i Norge enn i Sverige i 2014. En stor del av dette skyldes ulike rammebetingelser. Norge har innført 60 tonn totalvekt på store deler av veinettet. I Sverige økte totalvekten til 64 tonn i 2015 og det forventes å øke til 74 tonn i løpet av et par års tid. For å holde tritt i et internasjonalt marked er det vesentlig at Norge har de samme rammevilkår som andre.

Hva er vi gode på sammenliknet med svensk privatskogbruk? Vi har blant annet lyktes med å få til mer rasjonelle enheter når tømmeret skal hogges. Selv om det er mange mindre skogeiendommer, er aktørene flinke til å stimulere til fellesdrifter i planleggingen.

Gjennomsnittsleveransen i skogsamvirket i Innlandet er økende, og 50-60 prosent høyere enn hos tilsvarende aktør på svensk side. Dette er resultat av en bevisst strategi. Dessuten har vi høy produktivitet i innkjøpet av tømmer. Noe av svaret her ligger i stedvis lavere konkurranse om tømmeret, høye markedsandeler og stor lojalitet i medlemsorganisasjonene.

Resultatene i prosjektet avdekker flere interessante forbedringsområder. Her må alle aktørene ta et ansvar for å realisere potensialet – ikke minst gjelder dette de sentrale aktørene i Innlandet som Mjøsen Skog og Glommen Skog og relevante offentlige myndigheter.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke