Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
fram­over­lent: Mjøl­ke­ro­bo­ten på Jøns­berg land­bruks­sko­le er ett eks­em­pel på tek­no­lo­gi­se­ring av land­bru­ket. Å være bon­de be­tyr å kom­bi­ne­re gam­mel kunn­skap med nye, di­gi­ta­le mu­lig­he­ter. Her er da­væ­ren­de land­bruks- og mat­mi­nis­ter Ter­je Riis-Johansen (Sp) på be­fa­ring sam­men med stor­tings­re­pre­sen­tant Tryg­ve Slags­vold Ve­dum (Sp) for noen år si­den.FOTO: TROND LIL­LE­BO
 
Har du kobla kua di til internett?
Landbruket: Sidrumpa og konservative. Bønder blir ofte beskyldt for å være lite innovative og omstillingsvillige. Så feil kan man ta.

Publisert: 14.jan.2017 09:38
Oppdatert: 14.jan.2017 09:42

Bestefaren min hadde griser, mjølkekuer, høner og hest. Han pløyde jordene med fjordingen Luna, han gjorde både våronn og slåttonn uten traktor. Han var bonde på heltid, og døde i 1987. Det er et tilbakelagt stadium, men ikke hundre år siden, heller.

Sønnen hans tok over småbruket, men tømte fjøset i tur og orden for både høner, kyr, hest og gris. Han var hundre prosent journalist. Og bonde på «fritida».

Fortsatt driver faren min jorda og dyrker litt bygg, men han forpakter bort mesteparten av innmarka til grasbønder i bygda.

De har lagt under seg flere gardsbruk for til sammen å disponere nok areal til å ha fôr til dyra og noe å leve av.

Nå kunne jeg fortsatt med å beskrive hvordan mulighetene for å være heltidsbonde er kraftig redusert i løpet av de to siste generasjonene. Store enheter har vært gjennomgangsmelodien.

Det nytter ikke med en jordlapp her og der, noen slaktegriser og full jobb som lærer eller kommuneansatt ved siden av – det blir det ikke et levebrød ut av.

Men det er ikke disse endringene jeg skal skrive om. For det skal handle om den positive, spennende, framtidsrettede omstillingen landbruket står midt oppe i – og evner å omfavne.

For bønder er langt mer tilpasningsdyktige, innovative og utforskende enn ryktet om den trauste landsbygda skal ha det til.

Denne uka var 350 bønder, landbruksansatte og -interesserte samlet på den årlige Mat og landbruk-konferansen i Oslo.

De diskuterte ressursutnyttelse, innovative selskaper, landbruksroboter, bioteknologi og kretsløpstenking under programposter som «Big data og husdyravl», «Landbrukets innovasjonscamp», «Skog 2.0» og «Har du koblet kua di til internett?».

For her befinner dagens landbruk seg; midt i digitaliseringen. Midt i et globalt marked der man må finne kreativ utnyttelse av tilgjengeligelig teknologi, hvis norsk dyrehold og matproduksjon skal være lønnsom for både den enkelte bonde, for det nasjonale markedet og i konkurranse med import fra andre land.

Derfor arrangerer Norsk landbrukssamvirke «innovasjonscamp» og premierer nytenking og gründere som tar viktige steg i bærekraftig retning. Ikke minst for å plassere norske bønder i verdenseliten på dyrevelferd og miljø.

Vi får høre at eggeskall kan gå fra avfallsproblem til ingrediens i farmasi og sårleging, og at en plastmareaktor på størrelse med et kjøleskap kan resirkulere nitrogenet i kumøkk, noe som ikke bare fjerner en stor forurensningskilde, men gjør at bonden også slipper kostnader til kunstgjødsel.

Innovasjonsprisen gikk likevel til roboten Asterix, som sprøyter kjemikalier kun på ugress, ikke bakken eller nytteplanter, og dermed reduserer bruken av plantevernmidler med over nitti prosent. Det kan bli en revolusjon for bønder over hele verden.

Dette er langt fra de forestillingene mange har av bonden som en stillestående kar med møkk under negla og hang til nostalgi.

Og antakelig er folk flest ikke klar over hvor mye «internet of things», sensorer og teknologi som allerede er implementert på norske gårder, både i landbruksmaskinene på jordet og inne i fjøset.

«Melkeroboter, aktivitetsmåler, skritteller, kalvingsvarsel, måling av infeksjonsnivå, drektighet eller fordøyelse, 3D-kamera med infrarøde bilder av jur, eller avlsdata og immunstatus. Bare fantasien setter grenser», sier Sverre Bjørnstad i Geno.

Og roboter kommer det mer av.

Utviklingen har gått fra hesjetørking av høy, via silo til rundballer med vinterfôr. Der man før hadde store låver i flere etasjer, med høygulv, trev, låvebru til redskap og et fjøs med møkkakjeller, investeres det i moderne driftsbygninger med alt på ei flate. I tillegg får flere gårdsbruk eget biogassanlegg som utnytter gjødsla effektivt.

I tida framover vil opp mot 20 mennesker jobbe med landbruksrobotikk på universitetet på Ås (NMBU). Tunge jordbruksmaskiner og traktorer vil erstattes av små, presise og effektive roboter som ikke ødelegger jordstrukturen, som ikke forurenser og som gir effektiv produksjon.

Så skal dette selvfølgelig kombineres med den «gamle kunnskapen», med bøndenes erfaring og kompetanse om dyras egenart, om brunst og biologi, om jordsmonn, hogstgrader, planter og næringsstoffer. Og med de høye kravene fra oss forbrukere.

For vi vil vite hvor maten kommer fra, hvordan dyra har hatt det, om det er brukt antibiotika, om det er bærekraftig produksjon med lave utslipp. Vi er bevisst på kortreiste matvarer, lokalproduksjon og økologi.

Fornybare ressurser er framtidas nye næringer. Derfor tilpasser bøndene seg, de utvikler kompetente forskermiljøer og de diskuterer faktisk om de siste åras spesialiserte gårdsbruk, kanskje likevel ikke er det beste i framtida.

På lokaltilpassede og mer varierte bruk – som i min bestefars dager! – kan man nemlig oppnå synergieffekter og drifte et helt eget kretsløp innad på gården.

Kanskje er småskaladrift på veg inn igjen? Eirik Selmer-Olsen, konserndirektør forskning og utvikling i Tine, mener i alle fall man må se mer på hvilke produksjoner som utfyller hverandre for å få mindre svinn, bedre utnyttelse og grønnere drift.

Det overordnede målet må fortsatt være å kunne leve av jordbruk i Norge. Ikke fordi man skal støtte en hyggelig norsk tradisjon, eller bare for å opprettholde bosetting og kulturlandskap over hele landet.

Men for at Norge i større grad skal være sjølforsynt med mat og konkurransedyktige mot internasjonale matprodusenter.

Da trengs innovative bønder – som vi har mange av – og politikere som forstår utfordringene og legger til rette for gode vilkår, videre forskning og utvikling.

Bøndene er åpenbart teknologioptimister og har lang erfaring med omstilling. De står ikke med fjøslua i handa mens jobben deres digitaliseres bort. Som en konferansedeltaker oppsummerte på Twitter: «Imponert over innovasjonstakten og fokus!».

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke