15. sep
Teater: Fra forestillingen «Snøfrid».Foto: Johan Martin Gaup
 
Harald Hårfagre og finnejenta Snøfrid
Jeg leser i HA om en teateroppsetning som forteller historien om Harald Hårfagre og finnejenta Snøfrid. Hun var datter av finnekongen Svåse i følge stykket som er beskrevet i HA.

Publisert: 08.mar.2018 13:44
Oppdatert: 08.mar.2018 14:47

Nå har man jo tatt seg en betydelig kunstnerisk frihet i stykket, og gjort Finn til same. Det strider mot den historiske virkelighet, siden de vi kjenner som samer her i landet, først kom til den nordlige del av landet lenge etter Harald Hårfagres tid.

Finnene, derimot, var her på den tiden, men disse var ikke samer. De er beskrevet også av Ottar i hans beretning til kong Alfred den store, og også beskrevet i Egil Skallagrimsons saga.

Finneskatten den gang var en «bueskatt» som ble krevd inn av stormenn og konger, og de finnekonger vi med noen form for sikkerhet kan si har levd, var alle kongens menn etter rikssamlingen. Når det gjelder Svåse, er denne finnekongen av de tvilsomme, og det er et spørsmål om han i det hele tatt har eksistert.

Dette spørsmålet reises også om Harald Hårfagre, og det er spesielt samiske politiske historikere som sår tvil om kongens eksistens. Men uansett, det er her snakk om en Finnekonge som for alle andre kjente kongers del, var kongens lendmenn den gang, deres jobb var å kreve inn Finneskatten. Det er ikke snakk om en «samekonge».

Hvorfor, vil noen kanskje spørre. Men det folk vi i dag kjenner som samer, er vel de siste som kom som innvandrere til Norge og Nordkalotten. Ser vi på gjeldende genetiske undersøkelser, som ble ledet av Kristina Tamberts ved Estlands universitet, men som har underskriften av 19 genforskere påtegnet, ser vi i en artikkel i «American journal of human genetics» et estimat på når samisk mt DNA kan ha kommet til Nordkalotten. Resultatet stemmer dårlig med samisk politisk historieskriving, som jo hevder samer var her like etter siste istid. Genetikken forteller oss at gruppen «samer» kom hit omkring tiden mellom for 700-1200 år siden tidligst. Leser vi lingvisten dr. Miko Heikkilas doktoravhandling ved Helsingfors universitet, blir hans estimat det samme.

Leser vi i historiske kilder, dukker den første samen opp i Norge omkring 1600-tallet, da med reindrift som næring, og denne startet jo som kjent i Sodankylä tidlig på 1600-tallet. Men som sagt, finner har vært overalt i Norden i svært lang tid, og det blir helt feil å sette likhetstegn mellom finner og samer. Samer er ganske riktig en liten gruppe finner som utviklet sitt eget språk, og som levde på tradisjonelt vis, og drev med nomadisk reindrift,mens de andre finner ble skogbrukere, jordbrukere og fiskere først og fremst. Same = Finn, men Finn er ikke same, så enkelt er det.

Samene utgjorde bare en liten del av de finner som ble registrert i Finnmark i 1567, bare totalt 840 personer totalt.Så når den gode Snøfrid fremstilles som ei samedatter, blir dette helt feil, og kan bare forklares med kunstnerisk frihet, med mindre man ønsker å bygge opp en oppfatning om at samer befolket Hedemarken på Harald Hårfagres tid. Snøfrid har vært Finne i sikkert 1000 år, men er blitt gjort om til same, kanskje av politiske grunner, hvem vet? Men dama synes å ha blitt same etter år 2000, hvis hun da i det hele tatt har eksistert, det er en forunderlig forandring.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke