15. sep
 
Hatytringer
HATYTRINGER: Casper er en 8 år gammel skolegutt. Han bor på Fagernes, har en mor og en far, har søsken, besteforeldre, kompiser og tilfeldigvis et kromosom for mye. Han har Downs Syndrom.

0
Publisert: 14.jul.2015 06:46
Oppdatert: 14.jul.2015 06:49

Den største synden han har begått er å gå på skolen sammen med andre barn som tilfeldigvis har et kromosom mindre enn han og derfor ikke har Downs syndrom.

Vi har i friskt minne en Venstre-politiker på Lillehammer som hadde meninger om inkludering i skolen. Hun fikk støtte fra Trine Skei Grande etter sine uttalelser.

Nå er det Casper og hans familie sin tur til å bli sjikanert. Det er ille. Begge tilfellene er ille. Det er to tilfeller for mye, og Facebook flommer over av støttetiltak. Jeg har støttet også, og det er riktig å gjøre det.

Jeg har bare ett eneste problem. I dag går det mange flere elever på spesialskoler enn da vi la dem ned i 1991. Hvorfor er det slik? Noen må jo ha bestemt at det skal være slik? Ser vi på opplæringsloven så ser vi at alle har rett til å gå på nærskolen sin, og de har rett til å motta spesialundervisning på nærskolen sin.

Norge har ratifisert FN-konvensjonene om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser. Den forplikter og sier blant annet – i artikkel 3 om Bevisstgjøring bokstaven b) Partene forplikter seg til å treffe øyeblikkelige, effektive og hensiktsmessige tiltak for å bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også

å de basert på kjønn og alder, på alle livets områder.

Erna Solberg har sendt støtteerklæring til foreldrene. Det er positivt. Men hvor blir det offisielle Norge av i forhold til å følge for eksempel bokstaven b i artikkel 3? Og hvis vi nå ikke hadde denne ratifiserte konvensjonen, hvorfor roper ikke politikere høyt. Er det fordi vi har begynt ferien?

Geir S Toskedal fra KrF uttaler seg klokt i Aftenposten 9.9.2015. Karin Andersen har utspill på Facebook samme dag. Dette er bra.

Men hva med alle politikere som sitter i kommunestyrer og

fylkesting som fatter vedtak om spesialskoler den dag i dag? Hvilke holdninger ligger bak slike vedtak. Jo, de samme holdningene som var vanlige på 1950-tallet: «Det er best for dem!». Men hvem er det best for? Og hvem vet at det er best for dem? Jeg er overbevist om at hvis det norske samfunn hadde vært gjennomsyret av gode holdninger, og det hadde blitt bevilget penger slik at skolene hadde fått mulighet til å gjennomføre den inkluderende skolen man har bestemt på Stortinget at vi skal ha, da ville ting ha vært annerledes. Da ville det vært opplest og vedtatt og riktig at alle skulle gå i den klassen de gikk, og det ville vært utenkelig at en familie hadde turd å skrive et brev til en annen familie og si at ungen deres ikke hadde noe på skolen å gjøre. Slike brev kan skrives fordi det snakkes om slike ting rundt middagsbordene, det er blitt nesten stuerent å si det i mindre kretser. Det er blitt stuerent å fatte politiske vedtak ut fra de samme holdningene lokalt. Det er først når vi ser og hører så klare utsagn som vi har sett nå at vi reagerer. Når ferien er over er det så mye annet å tenke på – for eksempel valget, at da glemmer vi slike ting. Og det er synd. Det finnes ikke et eneste parti som ikke har utdanning høyt på prioriteringslisten, men det er ikke nok. Vi må komme fra å bestemme det til å gjøre det – det er den eneste måten å komme slike hatytringer til livs. Jeg har lært at barn ikke gjør som foreldre sier, de gjør som foreldre gjør.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke