17. sep
Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN
 
Heksefestival i Løten
«Kvinner og menn ble på Gitvola brent på bålet for hekseri og trolldom på 1600-tallet, og det foregikk rundt 900 trolldomsprosesser der», står det å lese på Løten-sida fredag.

0
Publisert: 09.mai.2015 04:00
Oppdatert: 11.mai.2015 06:55

MENINGER

Til dette er for det første å si at Hans Eivind Næss gjennom sin doktoravhandling kunne påvise 860 navngitte menn og kvinner som ble anklaget for trolldom totalt i Norge, hvorav 277 ble dødsdømt, til bålbrenning. For Hedmarks vedkommende er 12 av i alt 42 tiltalte blitt brent. Det spesielle her er at åtte av de 12 var fra Løten, mens to av de impliserte i samme prosesser tidlig på 1600-tallet var fra Elverum, men med slekt i Løten.

Deltakelse i heksesabbat på et nærliggende fjell er ofte en ingrediens i de fantasifulle tilståelsene i slike trolldomssaker. For Løtens vedkommende var stedet Gitvola, uten at noen sjølsagt hadde vært der i en slik sammenheng, langt mindre ble henrettet der.

Mange er ikke oppmerksom på at det eksisterte to typer henrettelser i Norge i eldre tid. Den klart vanligste foregikk på eller nær stedet forbrytelsen hadde foregått og var uten tortur. De groveste forbryterne skulle henrettes etter en lov om forutgående torturstraffer som eksisterte fra middelalderen til opphevelse 25. oktober 1815, og disse henrettelsene skjedde på faste rettersteder.

Sysselmennene fikk ansvaret for henrettelser ved en egen lov ved Magnus Lagabøte i 1273, og det ser ut til at de faste henrettelsesstedene ble bundet til sysselmannsgarden på det aktuelle tidspunkt. Hedmarken var delt i to sysler. Sysselmannen for Vang, Ringsaker og Nes var alltid bosatt i Hamar, og Martodden ble henrettelsessted. Etter at kaupangen ble nedlagt ved reformasjonen ble sannsynligvis retterstedet flyttet innen Vang.

Retterstedet for den søndre sysla ble plassert på et tilgjengelig sted for både Stange, Romedal og Løten, og befinner seg i dag nær et vegkryss på gammel Horne-grunn på Ilseng, kalt Steglebakken. Første ledd kommer av «steile», stokken på toppen av innretningen der den avhogne armen og hodet skulle plasseres ved halshogging.

Det faste retterstedet kunne sjølsagt flyttes, slik som når retterstedet for Ringerike ble flyttet fra Stein til Tanbergmoen i 1710, og man kunne fritt opprette flere i etterreformatorisk tid. Det var ingen lovgivning om dette, men en ny retterplass betydde økte utgifter, og ingen bonde ønsket å ha en slik plass på sin gardsgrunn. Så lenge ikke noe er bevist angående fast rettersted innen Løten for dømte til torturstraff, vil vi derfor tro at de trolldomsdømte fra Løten ble brent på det tradisjonelle retterstedet Steglebakken under Horne i Romedal.

Å avholde en festival knyttet til en tragedie av denne art vil bli som å ha en Utøyafestival. Bare tidsavstanden utgjør en forskjell.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke