17. sep
Omsorg: God omsorg som kan bli enda bedre ved å vise litt kreativitet.Foto: Gorm Kallestad , NTB SCANPIX
 
Helse-Norge kan lære av 12-åringer
Omsorg: Der ledelsen og de ansatte så nye muligheter, og hadde et åprnt sinn.

Publisert: 14.jun.2017 13:16
Oppdatert: 14.jun.2017 13:47

De ansatte på sykehjemmet visste ikke så mye om 88-åringen, fordi demenssykdommen gjorde det vanskelig å kommunisere med henne. En dag begynte en gjeng med 12-åringer å besøke kvinnen.

12-åringene var innom henne flere ganger hver måned. På det siste møtet hadde de med en pakke til henne. Den inneholdt en bok. Ungdommene hadde samlet historier og bilder om hennes liv. Fra mellomkrigsårene og oppveksten på gården, som husholderske i byen og da hun ble mor.

Boken var et prosjekt for 7.-klassingene ved en skole nær sykehjemmet. Målet var å lære norsk historie. Men det ble så mye mer. Det ble tekst, grafisk formgiving, prosjektstyring, møte med en institusjon med sine lukter og lyder og samtaler med et eldre, fremmed menneske.

For kvinnen ble hverdagen fylt med minner, mening og møter med nye medmennesker. Handler dette om kreativitet i omsorg? Ja! Utfordrer det vår vanetenkning? Ja!

Men er det innovasjon innen offentlige helse- og omsorgstjenestene?

Ja, ville min kollega førsteamanuensis Siv Magnussen si. Hun har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling i offentlig tjenesteinnovasjon. Hun sier at innovasjon handler om å skape noe nytt som gir verdi. Derfor er det like viktig i utvikling av helse- og omsorgstjenestene, som i utvikling av medisinsk-teknisk utstyr og andre produkter for tjenestene.

Innlandskonferansen arrangeres 27. september av Sykehuset Innlandet og NTNU i Gjøvik. Her skal Senter for omsorgsforskning innlede med temaet «Innovasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester. Et virkemiddel for realisering av samhandlingsreformens intensjoner». Her kommer vi til å vektlegge nettopp barrierer og drivere for innovasjon og omstilling i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Inntil nylig har det vært lite fokus på innovasjon i hjemmebasert omsorg, i planlegging av måltidene på sykehjemmet eller i samhandling på tvers av tjenestenivåer og enheter slik som eksempelet over viser. Kanskje fordi «innovasjon» høres teknisk ut, kanskje fordi rådmennene ikke synes det passer seg å snakke om slikt, kanskje fordi helsevesenet er kvinnedominert, eller kanskje fordi den kreative ideen til lærerne og ansatte i sykehjemmet ikke regnes som innovasjon?

Men det kan også skyldes at helsevesenet er svært komplekst. Effektiv og god tjenesteutøvelse forutsetter at menneskelig samarbeid og teknisk utstyr fungerer både i og på tvers av tjenestenivåene. Jeg tror vi vegrer vi oss for å endre tjenestene på grunn av kompleksiteten og fordi utfallet derfor er usikkert og kan komme til å utfordre vaner og etablert regelverk.

Ved Senter for omsorgsforskning er vi derfor opptatt av innovasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi ønsker å oppnå mer kunnskap om hvordan offentlige innovasjonsprosesser foregår.

Dette er viktig fordi offentlig sektor står overfor omfattende utfordringer og kravet til omstilling er stort. I den offentlige debatten om omstilling i tjenestene presenteres innovasjon som et sentralt tiltak, men uten at det problematiseres at innovasjon krever at tjenestene er villig til å ta en risiko og at ni av ti innovasjonsforsøk i privat sektor mislykkes.

Men kan de ikke bare kopiere de gode erfaringene fra en kommune som har hatt suksess med å øke matlyst og vekt hos beboerne på sykehjem? Nei, sier Siv Magnussen og henviser til grunnleggende prinsipper i teori om offentlig tjenesteinnovasjon. Det er sjeldent at innovasjon kan kopieres og standardiseres.

Hvis du vil gå i gang med innovasjonsarbeid, så vit at det krever mot og vilje og faglig og organisatorisk generøsitet. De må også ta høyde for at innovasjon har en økonomisk risiko. Sannheter kan stå for fall. Det er viktig å være modige. Men er helse og omsorg moden eller klar til eller bygd slik at de kan ta risiko?

Tilbake til sykehjemmet der 12-åringene lagde bøker om beboere. Jeg mener dette er innovasjon, som i dette tilfellet involverte frivillige og skole. Men det er ofte motstand i helsefagprofesjonene mot frivillige, fordi dette bryter med hvordan de er opplært til ting skal gjøres. Men her ble det kontakt mellom en beboer og unge barn, noe de ansatte helt sikkert ikke hadde sett for seg i utdanningen og i utøvelsen. Men det lot seg gjøre fordi ledelsen og de ansatte så nye muligheter og hadde et åpent sinn: Hva kan en 12-åring og en 88-åring lære av hverandree

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke