16. sep
Helse: Leger kan bruke 42 prosent av sin tid til rapportering om hva de gjør og hvorfor.
 
Helse og omsorg er ikke industri
Når Arbeiderpartiet skal «snu steiner» som de sier, er det kanskje lurt å se litt på offentlig helse og omsorg, hvor mange ikke er fornøyd.

Publisert: 20.sep.2017 07:01
Oppdatert: 20.sep.2017 07:01

Får en reformert noe her og satt inn flere penger, går det kanskje bedre til neste valg? Men det har kanskje vært for mange reformer? Vi har Europas lengste helsekø. De private institusjonene redder oss. Vi har i dag 300.000 personer med private helseforsikringer, de fleste gjennom sin private arbeidsgiver. Det sier noe om tilliten til det offentlige.

De som arbeider innen helse og omsorg og nær pasientene, tør ikke komme med sin kritikk. Varslere kan bli syndebukker. De kan risikere både ekskludering og tjenestepåtale. Så skriver de bøker isteden. Eks: «Helsesviket» av Lise Askvik (2015), «Velferd på avveie» av Tore Nysæter (2015), «Hold munn eller gå. Makt og avmakt i Helsevesenet» av Eli Berg (2015).

Mye går ut på at helsepersonell har for liten tid til pasientene sine, hvilket gir en betydelig slitasjefaktor og kan gi høye sykmeldinger. Forskrifter og byråkrati tar for mye tid og penger, det blir pasientene som lider.

Leger kan bruke 42 prosent av sin tid til rapportering om hva de gjør og hvorfor. Det er laget retningslinjer og prosedyrer for alle diagnoser og behandling. Det skal registreres og dokumenteres hvem som får behandling og for hva. Det blir stykkpris på sykehus, styrt fra markedsøkonomiske modeller. Blir helse-Norge industri og er det byråkrater, økonomer og konsulenter som får mest makt?

VG fortalte i 2011 at landets helseforetak hadde brukt 2,6 milliarder på konsulenthjelp. I tiden 2000 til 2001 fortalte Jens Stoltenberg om 405.000 offentlige ansatte på 18 år. Disse midlene går av det samme budsjettet som pasientbehandlingen.

I 2002 ble helse-Norge organisert i foretaksmodeller, og vi her i Hedmark kom under Helse Øst. Det fortelles at politikerne delegerer de helsepolitiske beslutningene til helseforetakene, og de igjen spiller ballen tilbake til politikerne og sier at de styrer etter de pengene de får av dem. Men en kan vel ikke få verdens beste helsetjeneste ut av et system som alltid mangler penger?

Det har ikke manglet reformer, rundskriv og løfter fra regjeringene. Det er nasjonale helse- og omsorgsplaner, krav om kvalitet i pleie og omsorg. Det skal helst være boform uten institusjonsform. Beboerne skal kunne ha kontakt, trivsel, verdighet og respekt, pluss mulighet for fysisk aktivitet.

Men dette blir ikke juridisk bindende. Enerom på sykehjem har fortsatt ikke alle. Seksmanns-stuer med dårlig bad og toalettforhold er det fortsatt på enkelte sykehus? Det er sosial trygghet og sosial sikkerhet som har vært målet for offentlig omsorg. Helsemyndighetene bør slutte å skyve problemene over på kommunene og helseforetakene. En må la fagfolkene få gjøre jobben sin. De trenger tid med pasientene, og sier nei til dyrt og meningsløst byråkrati. Helse og omsorg er ikke industri. Det er vel konklusjonen etter å ha lest et par av disse bøkene.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke