Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Helsenæring: Curida kan få en sentral posisjon framover. Her er helseminister Bent Høie på besøk. Med på besøket var også Elverum-ordfører Erik Hanstad og artikkelforfatter Gunnar A. Gundersen.Foto: Halvard Berget
 
Helsenæringen kan bli fremtidens verdiskaper
Helse: Det ligger store muligheter for å skape nye jobber innenfor helsenæring. Når nye sykehus planlegges, bør dette bli en viktig del av planleggingen.

Publisert: 20.mar.2017 12:57
Oppdatert: 21.mar.2017 10:42

Helsenæringen kan vokse frem som en viktig kilde til nye jobber med høy verdiskaping. Jeg har vært med i et arbeid i Høyre omkring framtidig helsenæring og potensial for ny virksomhet og arbeidsplasser. Når sykehusstrukturen nå diskuteres i Innlandet må nærings- og kompetanseutvikling bringes inn som et sentralt element for hvordan sykehusene skal utvikles.

Det må tilrettelegges for å skape vekst gjennom at sykehusene blir motor for å stimulere til forskning og utvikling av privat helsenæring i Innlandet. Da må sykehus planlegges for samarbeid med og mellom akademia og næringsliv. Det må utvikles en klynge for verdiskaping, innovasjon og ny næringsvirksomhet.

GOD HELSE er viktig. I Norge bruker vi allerede mye av samfunnets ressurser på helsetjenester, og vi kommer til å bruke mer i årene fremover. Befolkningen blir stadig eldre, folkesykdommer som kreft og demens øker. Vi er inne i en tid med økonomiske endringer, og vi har behov for omstilling. Her trengs innovative løsninger innenfor flere sektorer: Helse er én av dem og nyhetsbildet formidler at mye spennende skjer. Norsk helseforskning er fremragende på flere områder, blant annet innenfor kreftbehandling og ultralyddiagnostikk. Vi har et nasjonalt konkurransefortrinn med gode helsedata og biobanker som andre land ikke har.

VEKSTPOTENSIAL. Lovende forskningsresultater, ny avansert teknologi og store markedsmuligheter gjør at helsenæringen har et stort potensial for å skape betydelige verdier for Norge. Samfunnet endrer seg raskere og Norge må finne nye bein å stå på. Innen helse ligger et sterkt voksende lokalt og globalt marked åpent foran oss.

Vi bruker store summer på helseforskning, men vi må ytterligere øke fokuset på å få noe kommersielt ut av det. Både Innovasjon Norge, NHO, Forskningsrådet, og ikke minst mange forskere og gründere i bransjen, ser mulighetene. Skal vi klare å realisere mulighetene, være den innovative drivkraft og skape framtidens helseløsninger, må det til et samspill mellom mange og ikke minst mellom de sterke kompetansemiljøene i sykehusene og private helseinnovatører.

UTFORDRINGER. Det å kommersialisere forskning er ikke enkelt. Tilgangen på risikovillig kapital er utfordrende, og testing og verifisering av produkter og tjenester krever ressurser i form av kapital, testfasiliteter og tidsbruk. Her har Curida i Elverum en rolle og kan få en sentral posisjon framover.

Regjeringen har gjennom tre år økt innsatsen på næringsrettet forskning og innovasjon med 2,8 milliarder kroner for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft. Denne satsingen treffer også helsenæringene. Vi vil styrke mulighetene slik at ideene ikke selges ut av landet, men slik at teknologi og forskningsresultater i stedet blir utviklet og kommersialisert i Norge og aller helst i Innlandet.

KULTURENDRING MÅ TIL. Da må det utarbeides en vekststrategi for helseindustrien i Norge. Skal vi klare å hente ut vekstpotensialet i helsenæringen, vil det ikke bare kreve en bevisst satsing fra myndighetenes side – det må også en kulturendring til i den offentlige helsetjenesten. Det offentlige må se innovasjonskraften som ligger i skjæringen mellom ulike aktører, istedenfor å se offentlige sykehus som isolerte øyer og private aktører som en trussel.

I Norge utgjør de offentlige helseforetakene en betydelig andel av helsenæringen, men flesteparten knytter seg til forskning. Når det skal bygges nytt må det planlegges slik at akademia og næringsliv blir samlokalisert med sykehusene.

HELSEKLYNGER. Tradisjonelt er det lite kultur for næringsutvikling innen helse i Norge. Det må endres. Ledelsen i helseforetakene må prioritere kliniske studier og innovasjon, det kan skape et marked som innebærer utvikling av ny norsk helsenæring. For å utnytte næringspotensialet, må det være et krav fra myndighetene om at fagpersoner i sykehus, akademia og helsenæring samarbeider mer systematisk. Målet må være å etablere helseklynger rundt sykehusene og legge til rette for at disse kan bli motorer for omstilling og teknologioverføring i næringslivet.

EN GOD START. Nye samarbeidsformer mellom offentlige og private helseaktører er nødvendig for å realisere potensialet. Men vi er allerede i gang. Regjeringen har avklart at vaksinasjonsutstyret ved Folkehelseinstituttet skal kunne brukes av Curida og deres nettverk til produksjon av vaksiner og legemidler. Dette er en god start for å kunne bygge opp en ny helsenæring. Dette må vi ha mer av.

Helsenæringen må få gode vekstvilkår. Med utfordringene Norge står overfor, har vi rett og slett ikke råd til å la være å satse på helsenæringen. Når sykehus nå diskuteres og planlegges i Innlandet må verdiskaping og samarbeid med akademia og næringsliv på dagsordenen. Helsenæringen kan bli fremtidens verdiskaper i Norge og i Innlandet om vi har fokus på å skape arenaene for utvikling.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke