Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Illustrasjon: Oddmund Mikkelsen
 
Hem’brygd smak av gammel jul
JULEØL: Vi må tilbake til riktig gamle tider for å finne så mye selvbrygget øl som tilfellet er i jula 2015.

Publisert: 18.des.2015 04:00
Oppdatert: 18.des.2015 09:52

Når P1 spiller den gamle visa hass Hans Rotmo om jul, da vet man at det er alvor. Da lukter det grønnsåpe, surkål og barnål. Og øl. «Vi skjønt at brukbart maltøl va’ en ære» heter det i ei tekstlinje i sangen. Juleøltradisjonen står sterkt. I år ble det lansert mer enn 150 varianter av arten på Vinmonopolet. Pluss en god del i matbutikkene, men juleølet skal være sterkere. Derfor trekker mange til polet når det skal handles inn.

Om de ikke gjør som mange andre har gjort i år. Og brygger det selv.

Jula 2015 står det mye selvbrygget øl på norske bord. I ei tid da dagligvarebransjen kaster surkålpakker og tynnribbe etter kundene kan mange juletradisjoner synes både utvannet og tapt.

Juleølet er kanskje lysglimtet.

Den gamle Gulatingsloven, som skriver seg fra før år 1.000, påbød brygging av øl ved vinter- og sommersolverv, samt ved vår- og høstjevndøgn.

Man skulle brygge og drikke til gudenes ære, og man var pålagt ved lov å møte til drikkelag for å hedre gudene.

Man kunne straffes med bøter om man ikke møtte opp.

Gulatingsloven gikk faktisk enda lenger.

Den hadde strenge straffer for en som ikke brygget øl slik loven påbød. Bonden risikerte å miste alt han eide. Halvparten til biskopen og halvparten til kongen, dersom han ikke hadde brygget øl på tre år.

I verste fall kunne man bli landsforvist.

Vi kan humre litt av det i dag, men det er liten tvil om at ølbrygging har sterke og lange røtter i Norge, og vi som henger over meskekaret og blander ingredienser etter renhetsloven, altså brygger med malt, gjær, humle og vann, vi er en del av en lang og rik tradisjon.

Og apropos guder. I den norrøne mytologien var guden Ægir, som var havenes gud, den som hvert år bød æsene inn til ete- og drikkegilde. Å dømme etter mytologiens skildringer av hvordan det gikk for seg der, var det neppe vann i krusene som sto på bordet.

Mitt øl brygges i en diger og tung 40 liters gammel Høyang-kjele som en kompis av meg fant under hytta si i Trøndelag. Jeg fikk fraktet kjelemonsteret hjem, og etter en dags arbeid med stålull og såpe, var kjelen tilbake til fordums storhet.

Når det maltede kornet helles ned i meskekjelen og treffer et noen og seksti grader varmt vann, setter jeg samtidig i gang en prosess som har veldig lange tradisjoner. Flere tusen år tilbake. Å hente ut sukker fra maltet korn, tilsette smak i form av humle og deretter gjære dette til drikkbart øl, ja det har vi nedtegninger på at menneskeheten har gjort lenge før Jesus ble født.

Det klassiske norske juleølet, polølet, er en karamellbrun sak som gjerne inneholder en del sødme og som ligger på en styrke på rundt seks prosent. Selv om det ikke har stått skrevet noe sted, har norsk juleøl vært relativt klart definert. Det skulle være sånn.

Hjemmebryggerne har ingen slike regler, og resultatet er at det i år serveres en rekke unike, selvkomponerte brygg rundt i Norge. Mange komponerer sin egen oppskrift, Hamar-brygger Jeremy Metzger som brygger på Basarene er et eksempel på dette. Han brygger en pepperkakestout som så absolutt smaker av jul.

Hjemmebryggerne trenger heller ikke bry seg om ølet er for sterkt eller for svakt etter de norske avgiftsgrensene. En hjemmebrygger brygger det ølet han eller hun selv vil brygge for å få den smaken han eller hun vil ha.

Punktum.

I høst har det vært mye snakk om overforbruk av julematvarer. Nesten gratis svineribbe, julebrus til tre kroner flaska og surkål til ei krone pakka. Jeg og mange med meg har ment at mye av magien med jula, høytiden med å spise selve julemåltidet, har gått tapt.

Kanskje kan ølbrygging være en liten redningsplanke for norsk juletradisjon. Det kan bli elementet i juleforberedelsene som knytter oss tettere til de tradisjonene som ligger igjen i grøftekanten på tur til kjøpesenterne. Det kan minne oss på respekt for de dyrkede råvarene.

Ølbryggingen har, mener jeg, potensial til å minne oss om smaken av gammel jul, slik den jula var som stadig færre av oss husker.

Jeg setter tre sorter hjemmebrygget øl på mitt julebord i år. Et lyst, et midt i mellom og et rav svart som smaker litt av sjokolade.

De har alle startet som bygg og hvete, gått prosessen og blitt til malt, blitt knust, deretter opp i meskekaret mitt med vann fra den gamle brønnen vi ikke bruker lenger. Gjennom koking og gjæring, flasking og uutholdelig lang ventetid. Det er mye arbeid å brygge sitt eget øl.

Det går en dag.

Da drikker man det med andakt etterpå. Man har en helt annen respekt for eget brygg på flaske enn den man har kjøpt på butikken eller polet.

Det er også noe å tenke på i disse tider, for vi vet at det er barn som gruer seg til jul. Det er ikke alle steder mor og far begrenser seg til et godt glass til maten.

Det er å håpe at, og jeg tror, at en sterk hjemmebryggertradisjon med fokus på kvalitet og håndverk vil kunne ha en positiv effekt på drikkekulturen.

Juleølet skal være til glede, og kun det.

Det skulle vært artig å fått smake alt det gode dere har brygget til jul i år.

Skål, og en riktig god, hjemmebrygget jul til dere alle.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke