hacklink
17. sep
Geiter: Henrik Wergeland skjenket geitene fulle.Foto: Berit Roald, NTB scanpix
 
Henrik Wergeland og de fulle geitene
Finnes det et mer innholdsløst ord for en norsk 13-åring enn borgerskap? Det må i så fall være ordet embetsmann. Eller næringsvirksomhet.

Publisert: 28.aug.2017 22:33
Oppdatert: 28.aug.2017 23:02

Et nytt skoleår har begynt, og ei jente på tretten år sitter samvittighetsfullt bak skrivepulten sin på rommet hjemme, med krum nakke, og leser dette i norskboka si: «Kongen får stadig mer makt, og embetsmennene styrer med kongens velsignelse. (…) I tillegg får Norge et sterkt borgerskap i byene som driver næringsvirksomhet.»

Dette var et utdrag fra læreverket Saga, for åttende trinn. Boka har sine styrker, men sitatet er hentet fra kapittelet om renessansen, og må sies å være et nitrist og blodfattig stykke prosa. Teksten er bortimot uleselig for en 13-åring. For hva betyr egentlig disse oppstyltede ordene? Stoffet roper på liv og innhold. Avsnittet står dessuten i skrikende kontrast til hva forfatterne selv poengterer tidligere i boken. De spør: «Hvorfor skriver du denne teksten? Hvem skal lese teksten din?»

Mitt inntrykk er at lærerbøker sjelden er skrevet på en måte som er egna til å engasjere. Man kan kanskje innvende at det er opp til læreren å gjøre stoffet levende, men det er vel ikke opp til forfatterne å gjøre det motsatte? I tillegg skal altfor mye dyttes inn. I det nevnte kapittelet, rasper forfatterne over de store oppdagelsene, Shakespeare, Johann Gutenberg, Marthin Luther, Thomas Kingo, Peter Dass, Absalon Beyer, Dorothe Engelbretsdotter og eneveldet i Danmark-Norge, over sju sider (!) Da kan det ikke bli annet enn flatt og overfladisk.

Hva med å prioritere strengere og gå mer i dybden? Hva med å skrive litt scenisk og anekdotisk? I hvert fall innimellom. Alt kan ikke være friskt, frodig og ellevilt, men kunnskap trenger ikke å bli presentert gjennom knusktørr og knirkende kronologi heller.

Når det gjelder en av de største nasjonalheltene vi har, Henrik Wergeland, så får ungdommen gjerne vite at han kjempet for et norskere språk, de får vite litt om feiden med Welhaven, samt hans forhold til 17.mai. Helt greit, det er momenter som skal med, men kan vi ikke stundom få lov til å kikke inn? For hvem var egentlig Henrik Wergeland som type? Hvordan levde han? Visste du for eksempel at faren, Nicolai, nærmest praktiserte fri oppdragelse, og at villbassen Henrik skjenket geitene hjemme på prestegården på Eidsvoll fulle? Eller at han hadde en stålorm på glass i leiligheten sin i Oslo, og at fugler fløy fritt omkring inne i stua?

Jeg visste det ikke, inntil en bibliotekar gikk helt ned i det innerste krypt av kjelleren på Hamar bibliotek, og fisket fram en biografi. Saken er bare at slike historier oftere må løftes opp fra kjelleren, opp i lyset, og over i lærebøkene.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke