buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
istanbul evden eve nakliyat
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
17. okt
Original bildetekst:
 
Her kommer den kalde fine tida
Signert. Linn Sigurdsen skriver om vinteren: Vi må hjelpe hverandre å være bevisst på hvor utrolig heldige vi er.

Publisert: 10.nov.2016 15:12
Oppdatert: 10.nov.2016 16:15

Forrige fredag kveld startet det. Den første snøen virvlet i luften, opplyst av gatelyktene. Vi la oss på kvelden og lurte på om vi kom til å våkne til slaps eller om kong vinter var kommet for å bli. Og jammen var han ikke kommet for å bli. Vi skulle i bryllup, og jeg rettet en stor takk til de som fant opp pen-strømpebukser med fleece-fór, før jeg sendte min litt mer varmblodige halvdel ut for å skrape is og måke snø.

Dette er den typiske dagen hvor folk kjører av veiene, blir stående i trafikk-kaos, eller rett og slett ikke kommer seg noen vei fordi de fortsatt har sommerdekk på bilen. Hvert år ser vi avis-overskrifter om snø-kaos og utforkjøringer. Underlig at vinteren kommer like brått på oss hvert bidige år.

Jeg leter febrilsk etter votter og luer, vintersko og ullundertøy ti minutter før ungene går til skolen. Hvorfor lærer jeg aldri at det lønner seg å finne det frem og ha det klart en liten stund i forveien, når gradestokken kryper mot null for eksempel? Vi vet jo hva som kommer! Det er ikke sånn at vinterhalvåret ombestemmer seg.

Mange har lengtet etter vinter og snø helt siden de pakket bort skiene en gang i april eller noe. Jeg har allerede fått med meg opptil flere glade skitur-bilder på facebook. Jeg blir så glad på deres vegne, de har noen fine, herlige måneder foran seg med skiløyper og ekte norsk idyll.

Jeg for min del, vet at denne vintertunnelen, den er lang, den er mørk og den er kald. Fra nå går det bare nedover. Skuldrene blir bare høyere og høyere, helt til sola titter frem og snøen smelter en gang i mars kanskje. Dette vet jeg av erfaring. Jeg har tross alt overlevd 35 vintre. Jeg bare surrer meg inn i meg selv, setter meg i overlevelses-giret og tar på enda et par ullsokker.

Jeg kjenner nå at vi skulle ha prioritert å bygge overbygg over inngangspartiet og isolere doen og kjøkkengulvet. Slike ting man glemmer når sola står på og man aller helst tenker at det er best å prioritere drivhus eller noe sånt.

Så går vi rundt her og små-klager da, over at vi må måke snø foran inngangsdøra, at det er kaldt på doen i 1. etasje og at vi må bruke minst to par ullsokker og stå på et ullteppe når vi lager mat.

At det går an! Det er bare to uker siden jeg var på «hvite busser» tur og fikk oppleve konsentrasjonsleirene og se hvordan de levde, bodde, spiste og jobbet der under 2. verdenskrig.

Jeg burde stå i skamme-kroken. Så fort vi glemmer, ikke bare fra halvår til halvår, men tydeligvis også fra uke til uke!

Der var det ikke snakk om isolerte bygninger og vintersko. De var stuet sammen, hundrevis av mennesker i tynne tre-brakker laget for hester. De gikk tynnkledd, og med kun et par tresko. Flere frøs ihjel i løpet av arbeidsdagen. De heldige fikk jobben med å tømme do-brakkene, der varmet det i hvertfall litt, og sjansen for å overleve var større. Det aller lengste strået trakk du om du var så heldig å fikk være på kjøkkenet og lage mat. Der fikk de varme fra grytene, og muligheten for å snike til seg litt ekstra, kanskje en kvart potet.

Mens vi gikk rundt der i den kalde høstlufta og kjente sola i ryggen, føltes det på ingen måte greit å klage over at jeg frøs på fingrene. Jeg stakk de ned i lomma, og bestemte meg for at jeg aldri mer skulle klage over at vi må måke snø eller bære inn ved i -20 grader, vi får aldri tenke at det er trangt i senga når et barn eller to kryper oppi for å kose på lørdag morgen, og aldri mer skulle jeg klage på at det er kaldt på do-gulvet i vinterhalvåret.

Nei, det gjelder å finne de positive tingene i hverdagen bestemte jeg meg for på nytt. Det er visst et valg man må ta hver dag har jeg skjønt.

Vi må hjelpe hverandre å være bevisst på hvor utrolig heldige vi er, og se hva vi kan være takknemlige for. Jeg har en god seng og varm dyne, peis, en full ved-bod, strøm, varm mat, te, ullsokker. Mange par! Jeg har vintersko og jakke, bil og hus. Jeg har god musikk og stearinlys. Jeg har strikketøy, en familie og gode venner. Da er det faktisk ingen grunn til å hverken klage eller fryse. I hvert fall ikke slik jeg ser det akkurat nå.

I morgen har jeg sikkert glemt det igjen. Fint om du kan minne meg på at jeg skal være takknemlig!

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
evden eve nakliyat