Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Sammenslåing: Fra 1. januar 2020 blir Hedmark og Oppland til en fylkeskommune.
 
Historien bak fylkene
Regionreformen: Om vel ett år vil Norge få en ny fylkesinndeling. Da vil Stortingets beslutninger om den nye fylkesinndelingen, tre i kraft.

For folk flest er dette en situasjon som til daglig ikke opptar dem mye. Men for dem som til nå har hatt sin daglige virksomhet i fylkeskommuner og statlige regionale institusjoner, blir situasjonen en annen på grunn av endringene i arbeidssteder og nye funksjoner.

Siden det pågår til dels heftige diskusjoner om Stortingets vedtak om endringer i fylkesinndelingen, kan det være av interesse å se fylkesutviklingen i et historisk perspektiv. Ved forordning av 1. februar 1662 ble det bestemt at det gamle begrepet len skulle erstattes med det nye tyske begrepet amt, og i 1671 ble Norge delt i følgende fire hovedamt:

1) Akershus hovedamt.

2) Kristiansand hovedamt

3) Bergenhus hovedamt

4) Trondhjems hovedamt

Inndelingen med fire hovedamt kom til å bestå stort sett uendret gjennom hele enevoldstiden. Etter hvert ble det opprettet 19 fylker slik vi har det i dag.

Fra 1940-årene og til i dag har det flere ganger vært foreslått at antall fylker burde reduseres. Under krigen 1940–1945 foreslo Fredrik Prytz, som var fylkesmann i Sør-Trøndelag, å redusere antallet fylker til åtte. Prytz foreslo også å innlemme bykommunene i fylkeskommunene.

Den sterke utviklingen av kommunikasjoner og utbyggingen av næringslivet hadde medført store endringer i samfunnsstrukturen. Etter Regjeringens mening var det derfor nødvendig å se nærmere på om fylkene dannet naturlige administrative enheter.

I 1961 nedsatte regjeringen Gerhardsen en komité ledet av pensjonert fylkesmann Hans Gabrielsen (Oppland) til å utrede spørsmålet om revisjon av fylkesinndelingen og eventuelt komme med forslag til endringer. Gabrielsen-komiteen, som den ble kalt, avga sin utredning i 1965, der flertallet mente at tiden ennå ikke var inne til en alminnelig og omfattende revisjon av fylkesinndelingen. Mindretallet ville etablere landsdelsfylker med en gang.

Saken kom opp i Stortinget i 1971, men førte ikke til endringer i fylkesinndelingen. Stortinget ville vente, siden forslag til reformer i lokalforvaltningen var under behandling på den tiden.

«Utvalget for evaluering av kommune- og fylkesinndelingen, ledet av fylkesmann Ragnar Christiansen, ble oppnevnt av regjeringen Brundtland i 1988. Christiansen-utvalget la fram sin innstillig «Kommune – og fylkesinndeling i et Norge i utvikling» i 1992.

Basert på utvalgsinnstillingen, sendte Kommunal- og regionaldepartementet på høring et utkast til ny lov om endring av kommune-og fylkesinndelingen. I høringsnotatet viste departementet til at Stortingets flertall i 1995 la til grunn at kommuner ikke skulle sluttes sammen mot sin vilje, og formulerte da følgende: Regjeringen vurderer dette som et grunnleggende prinsipp, og vil følge dette ved praktiseringen av loven.

Stortinget skulle, ifølge forslaget fra utvalget, avgjøre alle saker som angikk sammenslutning og deling av fylker, og dessuten alle saker der berørte kommuner var uenige. Når kommuner var enig om endring av kommunegrenser, kunne sakene avgjøres av Regjeringen. Stortinget vedtok ingen ny lov, men ba om at det ble utarbeidet en Stortingsmelding om saken, noe som ble gjort.

At Oppland og Hedmark igjen kunne bli til ett fylke, slik det var fram til 1781, og med Hamar bispedømmes grenser, er etter min oppfatning en god geografisk løsning.

Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, kommenterte forslaget om felles fylkes-og fylkesgrenser slik: - Inndelingen av bispedømmene er i hovedsak ganske god.

- Det er geografisk fornuftig og et tilstrekkelig stort nivå til å tenke synergier.

- Bispedømmenes navn reflekterer historiske tradisjoner og kan veilede oss tilbake til historiske røtter som kan være viktig.

- Flere av dem, som Borg, Tunsberg og Nidaros har navn som strekker seg tusen år tilbake i tid. I Nord- og Midt-Norge, langs hele Vestlandet og i Innlandet er grensene identiske med Stortingets vedtak.

Verken Høyre eller Fremskrittspartiet ønsket tre forvaltningsnivåer, men i 2014 ble det enighet mellom partiene H, Frp, KrF og V om at fylkene skulle bestå og at antallet fylker skulle reduseres. Oppgavefordelingen skulle departementet komme nærmere tilbake til. Opposisjonspartiene, særlig Ap og Sp, ville beholde fylkeskommunen som politisk forvaltningsorgan, med oppgaver den enkelte fylkeskommune skulle ivareta.

Det kan synes som Regjeringens forarbeid og stortingsflertallet har vært mer interessert i fylkesgrenser enn oppgaveoverføring. Organ som de statlige politidistrikter, regionale helseforetak, kriminalomsorgen, toll- og Nav-regioner samt fylkesmannsembetene er godt ivaretatt i forarbeidet og som sådan inngår i Stortingets flertallsvedtak.

Har departementet vært opptatt av at det statlige embetsverk skulle bestå og videreutvikles, er derfor et nærliggende spørsmål.

Da Stortinget behandlet «Mål og retningslinjer for reformer i lokalforvaltningen» I 1975, ble oppgavefordelingen mellom kommunene, fylkeskommunene og staten, lagt til grunn for reformene. Tilsvarende behandlingsopplegg burde vært fulgt ved den nåværende reformendring. På den måten ville en også kunne fått fram de distriktspolitiske oppgaver og fylkespolitiske beslutninger basert på demokratisk nærhet og lokalkunnskap

Regionreformen har denne gangen vært en toppstyrt prosess hvor det ikke har vært lyttet til folkeviljen i nevneverdig grad.

Regjeringens og Stortingsflertallets innstilling og vedtak som forutsettes iverksatt 1. januar 2020, har som ventet, møtt sterk motstand i Finnmark og i Østfold. Om ikke motstanden er like stor i Østfold, er det all grunn til å se nærmere på mulighetene for regionale tilpasninger når Stortinget skal behandle forslag om oppgavefordelingen mellom de lokale, regionale og nasjonale myndigheter.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke