15. sep
PÅ TO HJUL: «Laufmaschine» fra 1817, bygget etter oppfinner Karl Drais tegninger. Gangmaskinen tilhører fyrstehuset Fürstenberg, som eier minst seks forskjellige modeller. Bildet er fra jubileumsutstillingen «2 Räder – 200 Jahre» i Mannheim.
 
Hurra for sykkelen!
Er du lykkelig eier av en sykkel, kan du sende en vennlig tanke til Karl Friedrich Drais von Sauerbronn. I dag er det 200 år siden han kom på grunnideen til sykkelen.

Publisert: 14.jun.2017 13:38
Oppdatert: 14.jun.2017 13:41

Sykling er for alle. Noen er milslukere, andre nøyer seg med å ta sykkelen til nærbutikken. Selv sykler jeg til jobb sommer og vinter langs Mjøsa, eller leier meg en sykkel for å se meg rundt når jeg besøker andre steder. Sykkelen er godt for veldig mye – helse, miljø og trafikk. Dette har Syklistenes Landsforening engasjert seg i siden foreningen ble stiftet 16. juni 1947, 40 år siden.

Historien om det som er det eneste helsefremmende transportmiddelet, startet med et voldsomt utbrudd fra vulkanen Tambora i Indonesia i 1815. Så mye aske forsvant opp i atmosfæren at det stengte for sollyset over hele kloden i lang tid. Temperaturen sank, og 1816 ble det året sommeren aldri kom.

Resultatet ble ødelagte avlinger, sult, feilernæring, epidemier og økt dødelighet. Oppfinner Karl Drais fikk ideen til sykkelen på grunn av stive havrepriser i Tyskland. Det ble så dyrt med hest. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: 12. juni 1817 gjennomførte Drais den første dokumenterte turen med sin «Laufmaschine», en gangmaskin, på en brolagt ridevei utenfor Mannheim i Baden. Dette ble forløperen for sykkelen slik vi kjenner den i dag, med pedalkraft og etter hvert luftfylte dekk.

Også i Norge strekker sykkelens historie seg tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Men først på slutten av 1890-tallet fikk sykkelen en viss utbredelse. Da forsvant den høye veltepetteren – sykkel ble lav og fikk den fasongen vi kjenner i dag. Fra et stykke ut i mellomkrigstiden og i 1940-årene, ikke minst under krigen, var sykkelen et viktig transportmiddel for mange. Foreningen – til sykkelens fremme – startet dermed i medvind i 1947.

Kampånden var stor. «Det er en samfundsmessig oppgave å løse syklistenes problemer», het det i en overskrift i foreningens medlemsblad i stiftelsesåret. Bedre trafikkultur, bygging av sammenhengende sykkelveier og bedre og tryggere parkeringsforhold sto sentralt – slik det også gjør i dag. For utfordringene har vært mange av de samme gjennom disse årene.

Lokalt har vi jobbet for bedre sykkelløsninger sammen med politikere og kommunenes administrasjoner. Vi jobbet for å få skiltet for sykling mot regulert kjøreretning i flere av Hamars gater, en løsning som kom på plass i 2016.

I jubileumsåret setter Syklistenes Landsforening blant annet trafikkreglene under lupen, spesielt med tanke på endring av vikepliktsreglene for syklende. Kun fire av ti syklister som sykler jevnlig i trafikken, synes det er lett å forstå disse reglene.

Med dagens vikepliktsregler ligger mye ansvar på en uensartet gruppe som syklister, bestående av barn, voksne og eldre, med ulikt ferdighetsnivå, ulik trafikkforståelse og varierende grad av trafikkopplæring. Som talerøret for hverdagssyklister jobber vi derfor for en lovendring, slik at bilister skal få vikeplikt for syklister på gang- og sykkelvei.

Dette er et eksempel på arbeidet vi som en ideell, uavhengig forening gjør for at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle i Norge.

Nå står vi klar til en innsats mot høstens stortingsvalg. Vi skal utfordre partiene til å vise hvor sykkelvennlige de er. For all vekst i persontrafikken i byområdene våre skal tas med sykkel, kollektivtrafikk og gange, slik politikerne har bestemt. Da må partiene også vise at de mener alvor og virkelig vil satse – på folks helse og gode bymiljøer.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke