buy Instagram followers
paykwik bozum
Evden eve nakliyat Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
justin tv
paykasa paykwik
Kayseri escort bayan
sirinevler escort beylikduzu escort atakoy escort sisli escort atakoy escort sisli escort sirinevler escort beylikduzu escort beylikduzu escort
ankara escort ankara escort bayan
16. okt
 
Hva bør strømmen koste?

Publisert: 25.mar.2019 15:36
Oppdatert: 25.mar.2019 15:41

Torstein Hervland synes, som mange andre, at strømmen er i dyreste laget denne vinteren. Det er mange årsaker til det: Vi betaler en særavgift til staten for bruk av den naturressursen vannkraften er, som fagøkonomer kaller «grunnrente».

Kraftselskapene eies av staten, fylkeskommunene og kommunene, som nå tar ut store driftsoverskudd, særlig der det er nedbetalte kraftverk. Etter avregulering av kraftmarkedet på 1990-tallet og med sterke nettforbindelser til Sverige, Danmark og Nederland, blir kraftprisen her påvirket av prisen i land der det er noe dyrere kraftproduksjon.

Den fjerde årsaken er at det i tillegg til 4-5 verneplaner for vassdrag også har vært en temmelig restriktiv Samlet Plan for de andre vassdragene i ca. 30 år: Store planlagte magasiner er «skrotet» eller redusert, så de nye kraftverkene som har kommet til i senere år produserer for liten andel vinterkraft. Dermed ble det denne vinteren nødvendig å importere marginal og relativt dyr kullkraft fra Danmark og Nederland, som har «løftet» også prisen på vannkraft.

Det går da an å hevde at det er regningen for rigide restriksjoner for vannkraftutbyggingen, som «kommer på bordet» med ekstra store strømregninger denne vinteren.

Mange husker skadeflommen Vesleofsen i 1995, da vannstanden i Mjøsa var 2,69 meter høyere enn den høyeste regulerte. Etter den flommen ønsket selskapene som har en rekke kraftstasjoner nedstrøms Mjøsa å bygge pumpestasjon ved Minnesund, for å ta ut noe mer vann fra Mjøsa til kraftproduksjon vinterstid, og med det få plass til tilsvarende mer flomvann der sommerstid. Dette prosjektet ble avvist av fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Hedmark og Oppland: De har relativt snevre geografiske og faglige ansvarsområder, så for de var nok slik ekstra kraftproduksjon vinterstid helt uten betydning.

Undertegnede er, som mange andre, litt opptatt av klimautviklingen: Vannkraften har stor verdi som alternativ til «fossil» energi, og bør ikke bli så billig at det blir sløsing. Vi bør bidra til omlegging fra «fossil» energi til vindkraft i andre land ved Nordsjøen, med å importere mye (billig) vindkraft når det er sterk vind der, og eksportere mye (høyverdig) vannkraft når det er svak vind der.

Én forutsetning er de store kraftkablene som snart skal legges til Tyskland og til England, samt den planlagte kabelen (North Connect) fra Hardanger til Skottland. Annen forutsetning er at det etter hvert bygges flere store pumpekraftverk, ved siden av eksisterende kraftverk i utbygde vassdrag i Sør-Norge. Disse kan bruke (billig) importert vindkraft til å pumpe vann opp til eksisterende høytliggende magasiner, så dette vannet kan brukes til ekstra stor kraftproduksjon for eksport, i tidsrom med svak vind.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke
Şehirlerarası evden eve nakliyat