Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Hva lønner seg her i livet
Signert. Erik Kristiansen skriver om pensjon: En avgjørende faktor er og blir om du står i jobb etter uttaket, og ikke minst hvor lenge.

Publisert: 07.des.2017 13:07
Oppdatert: 07.des.2017 13:24

I 2011 ble det innført en ny pensjonsreform. Da fikk vi mulighet til å ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år. En studie fra forskere ved BI og SSB viser at det er folk som ikke forventer å leve så lenge som vil ta ut pensjon tidlig. De fant altså ut at de som lever kortere enn gjennomsnittet har mest å tjene på tidlig uttak. Forskerne sier dette slik: Det kan derfor være smart å ta ut pensjon tidlig hvis du ikke lever så lenge, men skulle du likevel bli gammel, kan det gi deg økonomisk trøbbel. Tidliguttak kan altså bli ei fattigdomsfelle, skal vi tro forskerne. Hvis du ikke passer på å dø i tide, formodentlig.

Jeg blir nå pensjonert i denne jobben, det vil si dette er min siste signertartikkel i HA. Jeg tenkte derfor at det kunne passe å si noe om hva som lønner seg her i livet. Og sett i lys av det som var forventet levealder for mitt årskull (1949), 69,7 år, så begynner det å haste å mene noe om dette.

Et klart mål for pensjonsreformen var å få folk til å jobbe lenger. Her har de lykkes bra, mange utsetter avgangen fra yrkesaktivitet, men samtidig tar flere enn ventet ut pensjon tidlig i alderdommen. Dette kommer litt overraskende på de som planla reformen, men ifølge SSB så vil staten spare inn igjen disse pengene på lengre sikt. Mer om det senere.

Synet på om det lønner seg å ta ut tidligpensjon har endret seg fra 2011 og fram til i dag, og det er mange hensyn å ta for å kunne si noe skråsikkert om dette. Effekten av skatt, regulering og avkastning har innvirkning på sluttresultatet. Men en avgjørende faktor er og blir om du står i jobb etter uttak, og ikke minst hvor lenge du gjør det.

Vil staten spare inn igjen disse pengene på lang sikt? Det syns jeg høres ut som et pussig argument. La oss si at to menn i privat sektor tenker slik: Den ene tar ut pensjon fra 62, den andre fra 67. Begge er i full jobb fram til fylte 70 år, begge tjener 450.000 brutto pr år. Førstemann mottar 200.000 i pensjon(brutto) hvert år i åtte år, han setter pengene i banken, nærmere bestemt1.040.000 kroner etter skatt. Han klarer seg som før med den lønn han har fra jobben. Det gjør for så vidt den andre også. Når den andre fyller 67, tar han ut pensjon. Hans pensjon er høyere (fordelt over færre antatte leveår), han mottar 250.000 hvert år. Han jobber fortsatt i tre år, og setter pengene i banken, 487.500 kroner. Begge dør, 80 år gamle. Da har førstemann fått utbetalt to millioner brutto i pensjon fra fylte 70 år, mens den andre har fått utbetalt 2,5 millioner brutto i samme tidsrom. Førstemann har da, når han dør som åttiåring, mottatt 3,6 millioner i pensjon i løpet av atten år. Den andre, som også dør i henhold til planen, har mottatt 3,25 millioner i pensjon i en periode på 13 år.

Dette regnestykket sier oss flere ting. Skjæringspunktet for når disse to har mottatt like mye i pensjon er omtrent ved drøye 81 år. Derfra og ut går førstemann i fattigdomsfella. Men ettersom han døde året før, så anses dette problemet for løst.

Tusenkronersspørsmålet blir derfor hvor bekymret disse var på aldershjemmet over tanken på hva som var betalingsgrunnlaget for oppholdet der? I Hamar er dette 85 prosent av inntekt (ikke formue), det vil si at de hadde igjen cirka tre-fire tusen kroner måneden til forbruk, og det er muligens nok?

Det jeg sier her, er selvfølgelig forenklet. Men sjelden har jeg opplevd maken til antall forbehold om hva som måtte lønne seg i livets siste fase. Det er ikke lurt å betale toppskatt (for hvem?), det skjer stadige endringer i skattereglene, er du økonomisk ufornuftig så er det lurt å vente, det kan være store individuelle forskjeller osv. På den annen side så kan du reise mer mens du er i live, du kan pusse opp mer og du kan leve litt rausere mens du har tid. I tillegg, ved uventet tidlig død (altså før du hadde planlagt), så vil etterkommerne dine nyte godt av pensjonspengene dine. Og som det sies på eksperters vis: Det er en fordel at kommunen trekker 85 prosent i egenandel av et vesentlig lavere beløp. Skatteplanlegging på høyt nivå.

Ekspertene gir deg ett krystallklart råd: Har du ikke tenkt å leve så lenge, så vil det ubetinget være en fordel å ta ut pensjon ved fylte 62 år. Hva skal man si til et slikt råd? Jeg velger å være personlig her: Dette vet jeg absolutt ingenting om. Jeg har et ønske om å være en frisk og rask åttifem-åring, men er fortsatt slik skrudd sammen at her kan alt mulig rart skje i løpet av dagen. Jeg lever etter en enkel regel: Når klokka ringer om morran klokka 06.20, og jeg skjønner at jeg ikke er død, så spretter jeg glad og lykkelig opp av senga. Men er forsiktig når jeg går ned trappa og tar fatt på frokosten, tenner opp i ovnen og hører dagens første nyheter mens nykokt kaffe inntas.

At både mor og far ble godt over 85 år, villeder meg ikke. Hva vi har tenkt, og hvordan det går, vet vi null og niks om. For oss som tar én dag om gangen, er svaret på spørsmålet om du vil ha ei eller to lønninger, ganske enkelt.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke