15. sep
Nøytralt: Å kunne begrave sine døde på en verdig måte.
FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB Scanpix
 
Hva med oss som ikke tror?
Vil kristne i Norge finne det tilfredsstillende å bli begravet fra en moské med en imam som leser fra Koranen? Hvor vil kristne ønske å begrave sine døde?

Publisert: 24.sep.2015 04:00
Oppdatert: 24.sep.2015 08:59

Svaret er innlysende. For kristne finnes en mengde kirker å velge mellom.Men tall viser at det i bare tre av landets kommuner er det tilrettelagt for tros- og livssynsnøytrale seremonirom.

Hvert år bevilger staten og kommunene millioner av kroner til bygging, drift og vedlikehold av kirker. I år ble det bevilget bare tre millioner til seremonirom - uten religiøse symboler – som kan brukes av alle landets innbyggere. Dette til tross for at halvparten av landets befolkning ønsker begravelsen i et ikke-kristent lokale.

Da Den norske kirke ble delvis løsrevet fra staten, ble det inngått et forlik som sier: Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale rom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Avtalen gjaldt for stortingsperioden 2009 til 2013. Den rødgrønne regjeringen satte ikke i gang utredning, og den blåblå fulgte ikke opp.

Derfor sier statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet: – Avtalen fra 2008 gjelder ikke lenger. Han viser videre til at det i fjor ble bevilget 10 millioner, som i år ble kuttet til tre millioner, som kommunene kunne søke tilskudd fra til livssynsnøytrale seremonirom.

Ordningen ble ikke brukt av kommunene. Det er god grunn til å si at ordningen var underkommunisert. Dette avviser statssekretæren. En annen grunn er antakelig at beløpet er så lite at det ikke monner for å få etablert egnede seremonirom.

Statssekretæren sier at «tros- og livssynsamfunnene selv står ansvarlig for å etablere seremonilokaler», og at alle tros- og livssynssamfunn har fått penger til formålet som står i forhold til det kirken får.

Seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Lene Mürer, avviser dette «som bare tull». Hun sier: «Det har aldri blitt kompensert for alle eksisterende kirkebygg. De representerer en enorm kapital som forvaltes av Den norske kirke, uten at vi andre har fått noe».

Denne saken handler ikke om at tros- eller livssynssamfunnet får penger eller ikke. Det alvorlige i saken er dette: Store deler av befolkningen ønsker ikke å benytte kirkerom som et siste sted å ta farvel med sine døde i.

I denne saken har ikke tros- og livssynssamfunn noen rolle. Et nøytralt seremonirom kan hvem som helst benytte - og gjennomføre seremoni selv. Seremonirom er til for de etterlatte, de som trenger å få gjennomført en for dem verdig seremoni i tråd med livssynet til avdøde. Livssyns- og trossamfunn kommer bare inn i bildet dersom de etterlatte ønsker bistand.

Forskjellsbehandlingen, og manglende respekt for mangfoldet, fra Kulturdepartementet er skrikende.

Det er forstemmende at departement ikke viser respekt for at det er udekkede behov i halvparten av befolkningen. Lokaler for å utøve annen tro enn den Den norske kirkes variant av kristendommen, er ikke tilgjengelig i et av livets mest sårbare øyeblikk: Å kunne begrave sine døde på, en for hver enkelt menneskes, mest verdige måte.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke