17. sep
Helse: Hva slags helsestell vil vi ha i framtida?Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix
 
Hva slags helse- stell vil vi ha?
5. til 6. mars var det en konferanse i Oslo om skolemedisin og alternativmedisin. Det er antagelig eneste forum i Norge der disse to behandlingsformene kan møtes til en respektfull dialog.

0
Publisert: 18.mar.2015 04:00
Oppdatert: 18.mar.2015 07:31

Her tok blant andre professor Torgeir Bruun-Wyller opp de etter hvert store problemene som ligger i at medisinsk kunnskap nå bare skal fremskaffes på én spesiell måte mens andre kilder til kunnskap og erfaring skal utelukkes. Myndighetene vil ha en alt for enkel tolkning av evidensbasert forskning for å kunne overstyre helsearbeidere, pasienter og pårørende.

Dette dreier seg ikke om å undergrave bruken av de mulighetene medisinsk forskning har utviklet. Det handler om spørsmålet: hvor blir det av det individuelle mennesket i et system der den enkelte helsearbeiders mulighet til å gå andre veier enn den administrasjonen har fastsatt forsøkes fjernet en gang for alle.

La oss se det fra legens synsvinkel. Han innser at en pasient som gang på gang har blitt behandlet med antibiotika mot den samme bakterien, bør prøve en annen behandling som kan bygge opp vedkommendes immunsystem. Pasienten blir for første gang i livet varig kvitt problemet sitt, men legen blir avskjediget fordi han ikke brukte det preparatet som skal anvendes mot denne bakterien. Og det kostet sykehuset fem liggedøgn ut over det normale ved antibiotika behandling.

Fra et alternativt standpunkt, er det viktig å klargjøre hvilke muligheter en slik innsnevret arbeidsmetode avskjærer helsearbeideren fra. Forfatteren Leif Wærenskjold sa en gang at han aldri gikk til en lege som ikke kunne spille et instrument. Jeg tror han siktet til at den intuitive tilstedeværelsen man øver i musikk og annen kunst, er den samme som man behøver for å se hvem man har med å gjøre når man skal stille en diagnose.

Vårt vanlige helsevesen har mange bra kvaliteter. Det gjøres en utmerket jobb ut fra de gjeldende begrensningene. Men dem er det mange av, ikke bare økonomiske. Hvorfor kan ikke praktiserende leger og andre i helsearbeidere få frihet til å sette seg inn i og praktisere andre behandlingsformer når det etter deres beste skjønn er bedre for pasienten?

Alternativene er mange, men krever gjerne langvarig behandling uten at det foreligger noen statistisk sannsynlighetsvurdering for hva du kan oppnå. Der fokuseres det på det individuelle menneskets helhetlige behov, og det individuelle ligger som kjent utenfor statistikkens rekkevidde. Men man slipper ofte bivirkninger.

På dette området har sveitserne tatt grep. De tar utgangspunkt i folkeviljen og har avholdt folkeavstemning om komplementærmedisin som de kaller det. Og bestemt at det vil de ha. De oppretter obligatorisk studium av alternativ medisin ved universitetene for alle som vil bli leger, tannleger og veterinærer. Dermed kan alle nyte godt av forskning og erfaring som bare ble noen få til del, og de får erstatninger for blant annet antibiotika, den kanskje største trusselen mot vår fremtidige helse. Men i Norge er vel folkeviljen parkert?

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke