17. sep
Mat: Hva slags mat vil vi egentlig ha, spør Toril Mellum.
 
Hva slags mat vil vi egentlig ha?
Landbruk: Meldinga om landbruket som Regjeringa la fram før jul bør være av interesse for alle forbrukere, skriver Toril Mellum.

Publisert: 15.jan.2017 13:49
Oppdatert: 15.jan.2017 14:30

Regjeringa la fram ei ny stortingsmelding om landbruket før jul. Denne meldinga bør være av interesse for alle forbrukere i Norge. I media får vi inntrykk av at forbrukerne kun er opptatt av pris, og jo billigere mat jo bedre for alle.

Derfor må det produseres mye mat og så billig som mulig. Et effektivt landbruk består av store enheter i sentrale strøk. Målet er økt konkurranse og på sikt nedbygging av handelshindringer Det stimuleres til investeringer i store driftsbygg som det egentlig ikke er arealgrunnlag for. Regjeringens ønsker å redusere markedsreguleringer. Men det mest ineffektive landbruket må jo være overproduksjon, dumping av priser og bønder som går konkurs For det er nettopp dette som er liberalismens vesen. Selv om dette kan gi forbrukeren lave matvarepriser på kort sikt er det ikke en slik matproduksjon som samfunnet er tjent med.

Landbrukspolitikken i Norge har gode mål: Økt sjølforsyningsgrad, landbruk i hele landet, økt bruk av utmarksbeite, god dyrevelferd og miljøvennlig drift. Det er ikke så rart at Riksrevisjonen for noen år siden slo fast at mål og virkemidler ikke var i samsvar.

For hva er situasjonen i norsk landbruk: Vi produserer riktignok mer mat enn noen gang, men samtidig nedlegges stadig flere bruk, vi har blitt mer avhengig av importbasert kraftfor, utmarka ligger brakk og gror til godt hjulpet av regjeringens rovdyrpolitikk, inntektene til bonden går stadig nedover. Dette er et resultat av landbrukspolitikken over mange år. Det nye nå er at det går fortere og at denne utviklingen også er i tråd med en ønsket politikk. Det er mindre støtte til småskalalandbruket som mange mener ikke har noen framtid i en moderne verden, mens det tvert imot er den beste sikkerheten for fravær av antibiotikaresistente bakterier og andre negative konsekvenser av en industriell matproduksjon.

Er den norske maten dyr? Vi bruker en stadig mindre andel av lønna vår til mat fordi inntektene har gått oppover. Matvareprisene har vært noenlunde stabile. Likevel får bonden stadig mindre betalt for maten som produseres. Så hvor forsvinner pengene?

REMA-Reitan er mot tollvern. Han vil importere enda billigere mat fra utlandet. En nedbygging av tollvernet er som å si til norske arbeidere at lønna deres skal harmoniseres med lønnsnivået i Europa. Antakelig et forslag fagbevegelsen ikke ville ta lett på. Derfor må fagbevegelse og forbrukere slå ring om norsk matproduksjon. Vi må slåss for småskalalandbruket og at den norske maten skal produseres på norske ressurser og ikke beslaglegge viktige jordbruksarealer i utviklingsland som i dag produserer soya til europeisk kraftfor i stedet for å mette egen befolkning.

Landbruksmeldinga går også vekk fra målet om at økologisk produsert mat skal utgjøre 15 prosent av produksjonen. Det blir overlatt til markedet og forbrukerne.

Vi vil invitere forbrukerne inn som våre allierte i kampen for et bærekraftig landbruk basert på nasjonale ressurser der vern om dyrevelferden og matjordkvaliteten må stå sentralt.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke