hacklink
buy instagram followers
19. sep
Ringsakfjellet: Utsyn over Øyungen, hvor det også pågår byggeprosjekter: Ei ny turisthytte og den omstridte gjeterhytta.Foto: Morten Løberg
 
Hva vil vi med fjellet?
Hyttebygging: Trivselen på hytta er under press mange steder.

Publisert: 22.jun.2018 12:45
Oppdatert: 22.jun.2018 12:48

«Vi har åpnet sommersesongen. Fint vær og mye sol. Håper på mange slike dager!»

Hytteboka på Ljøsheim vitnet om avkobling og rekreasjon i mai 1980. Den gang hyttelivet i Ringsakfjellet ennå var av det enkle slaget. Før hyttepalassenes tid, og før lokale eiendomsinvestorer tenkte i seks etasjer. Før alt dreide seg om komfort og penger.

Det er lett å forstå at stadig flere, i takt med vår utrolige velstandsutvikling, ønsker seg hytte på fjellet. Og jeg skjønner at de aller fleste i dag ønsker seg høyere standard på hytta enn jeg er vokst opp med. Men kan det fremdeles kalles hytte når du kan kjøre rett inn i oppvarmet garasje og boltre deg over to etasjer? I mine øyne er dette en bolig nummer to, ikke en hytte. Jeg mener ikke at alle burde oppleve å måtte bakse seg fram på ski i løssnøen og grave seg inn i ei iskald hytte uten strøm, men må det være slik at alle som har råd til det kan ha to tilnærmet likeverdige hus?

Å ferdes i naturen ligger i genene våre. Nå er trivselen på hytta under press mange steder, og også utviklingen i Ringsakfjellet påvirker naturen og svekker allemannsretten i tiltagende grad. Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn skrev i Aftenposten tidligere i år om den storstilte byggingen av høystandardhytter i Flå kommune, i samarbeid med sterke kapitalkrefter. Om få tiår vil vi stå overfor enorme ødeleggelser av villmarkspreget natur, mener Rieber-Mohn, og minner om at det ikke er noen menneskerett å ha hytte.

Utviklingen drives av økonomiske interesser også i Ringsakfjellet. Grunneier på Sjusjøen (og halve Ljøsheim) var tidligere en bruksalmenning (Pihlske sameie), men ble for flere år siden omorganisert til et aksjeselskap (Pihl AS). Et aksjeselskap har som sitt fremste mål å skape merverdier og generere utbytte til eierne. Et aksjeselskap skal først og fremst tjene penger. Det skal også lokale eiendomsinvestorer, som Arthur Buchardt. Og Ringsaker kommune gnir seg selvfølgelig i hendene for økte inntekter i form av blant annet eiendomsskatt.

Blant de sentrale aktørene koker det ned til et felles ønske om økte inntekter og økonomisk gevinst. Nødvendige tillatelser faller på plass i en slags vinn-vinn-symbiose, for Ringsaker kommune har vist at det ikke alltid er så nøye med formalitetene når den vil ha noe gjennom (som for eksempel gjeterhytta ved Øyungen). Og at ikke vedtaktet om å bygge ut Lunkelia på Sjusjøen var ugyldig på grunn av inhabiltet går ut over min forstand – all den tid flere kommunestyrerepresentanter som stemte ja til den kontroversielle reguleringsplanen, også har økonomiske interesser i grunneierselskapet. Det var i praksis aksjeeiere i Pihl AS som sikret et knappest mulig flertall for utbygging (20 mot 19), et vedtak Pihl AS (og aksjeeierne) vil tjene gode penger på.

Hvis ikke en eller flere av aktørene tjener på utbyggingen av Sjusjøen, eller dersom utsiktene til inntekter blir sterkt redusert, så blir det heller ingen utbygging. Jeg sier ikke at hovedaktørene ikke ønsker å ivareta naturmangfold og trivsel, men det har ikke førsteprioritet. Dette viktige hensynet havner et sted nede på lista. Ønsket om å bygge i høyden og å bygge ned tidligere friluftsområder og sårbare myrområder, utfordrer naturmangfoldet og allemannsretten. Å pakke det inn i honnørord som «vekst», endrer ikke dette.

Vi har lang tradisjon i Norge for vern av naturen, blant annet i form av nasjonalparker. Vi har områder med begrensninger på ferdsel av hensyn til natur og dyreliv. Vi har byggeforbud der utbygging og privatisering ellers ville true fellesområder (strandsonen). Vi har et generelt forbud mot snøskuterkjøring av hensyn både til dyrelivet og til andre brukere av fjellet. Vi har faktisk 4.900 områder som er vernet på en eller annen måte. Så den som måtte ønske et sterkere vern av områder i Ringsakfjellet, og strengere regulering av hyttebyggingen, tenker ikke akkurat nye tanker. Ny forståelse av hvilken viktig rolle myrområdene spiller i naturen ser dessverre ikke ut til å endre noe.

Med enda flere hyttepalasser og seks etasjers leilighetskomplekser, vil Sjusjøen minne mer om en småby enn den hyttegrenda det en gang var. Med flere kjøpesterke besøkende med stadig større krav og ønsker, følger alle party-, spa- og kafé-jålegreiene. Det er ikke nødvendigvis fjellfolk som kommer, og urbaniseringen gjør noe med trivselen for urbefolkningen som ikke bryr seg om after ski og á la carte. En får være glad den som har hytte på Ljøsheim og ikke på Sjusjøen. På Ljøsheim er presset mye mindre – enn så lenge.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke