Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Omsorg: Ønsker vi å bry oss om de litt usynlige?Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Hvem bryr seg egentlig?
Signert. Linn Sigurdsen skriver om å bry seg: Det finnes mange situasjoner der vi kunne betydd forskjellen for noen.

Publisert: 25.aug.2017 06:11
Oppdatert: 25.aug.2017 06:28

Skal jeg først sette meg ned å se på tv, fortrekker jeg å se på noe jeg kan bryne meg på. Noe som setter i gang tankene og får opp øynene mine, noe som gjør at jeg kan reflektere over egne holdninger og verdier. Jeg prøver også å se slike program sammen med barna mine, og det har resultert i at vi har sett en rekke dokumentarserier sammen, og det blir ofte mange gode samtaler i etterkant.

Både «Helene sjekker inn», «Sykt perfekt», «Happy og lucky», «Flukt» og «Petter uteligger» har satt spor i oss. Jeg tror alle har godt av å se den brutale virkeligheten som befinner seg utenfor husets fire vegger, ungene også.

Vi snakker om hvor brutalt og urettferdig livet er, og jeg prøver så godt jeg kan å sette ting i perspektiv for dem. Vi har så lett for å bli bortskjemte og navlebeskuende her i kongeriket Norge, perspektivet vårt er ærlig talt ikke helt riktig justert i den store verdenssammenhengen.

I sommer var vi så heldige å få en liten storbyferie. Yngste datteren min sitter igjen med ett spesielt sterkt minne, og det var stort sett det hun snakket om hele uka. Uteliggerne. De som ikke hadde et sted å bo, sove, dusje og spise. De ligger fortsatt tungt på hjertet hennes, og hun er klar for å starte hospits når hun blir voksen. Jeg håper og ber om at hjertet hennes ikke hardner med årene.

En venn av meg sa en gang for lenge siden at han trengte å ta seg en misjonstur til den 3. verden minst en gang i året for å få skrudd på plass perspektivet sitt. Den ene setningen har jeg tenkt mye på, og jeg tror han har helt rett. Det å reise til et annet land for å face elendigheten med sine egne øyne, gjøre noe godt for andre, og komme hjem igjen med et takknemlig hjerte, jeg tror det er viktig.

Ei venninne av meg hadde snakket lenge om å pusse opp badet. Smått misunnelig på det nye badet til svigerinna si, ble de rosa 80-talls flisene med blomster til slutt rett og slett litt uutholdelige. Men så reiste hun noen uker til India. Vel hjemme igjen, står hun og ser på badet sitt og tenker «jeg er SÅ heldig som har et så stort, fint og rent bad.»

Men ikke alle har råd eller mulighet til å reise jorda rundt for å finne seg selv, og det er helt ok. Men alle har råd og mulighet til å tenke på sin neste.

«Hvem bryr seg?» er en av seriene vi ser litt på her hjemme. Vi liker å tro at vi selv ville grepet inn i alle disse situasjonene og satt en stopper for både mobbing, trakassering og urett. Men ville vi ærlig talt, med hånda på hjertet gjort det? Er vi villig til å sette våre egne liv i fare for andres? Er vi villig til å gå ut av komfortsonen vår for mennesker vi ikke kjenner og sannsynligvis aldri vil møte igjen? For det krever en hel del mot og styrke for å gjøre nettopp det.

Ville jeg, lille Linn, gått inn for å prøve å stoppe et kjærestepar som krangler og slåss på åpen gate? Jeg tror jeg ville det, men jeg vet ikke. Vi vet sjelden hvordan vi ville reagert før vi er midt oppi noe. De hverdagssituasjonene som tv-programmene viser oss er som regel av det «ekstreme» slaget, og mange vil kanskje aldri være vitne til lignende, men de situasjonene flesteparten av oss omgis med til daglig, de er det verdt å snakke om og tenke over.

Vil vi invitere den ene kollegaen som ikke er så frempå til festen vi skal ha til helga? Vil vi sette oss ved samme bord som de som sitter alene i kantina? Vil vi invitere med en ny klassekamerat på shopping etter skolen? Ønsker vi egentlig å bry oss om de litt usynlige, eller tenker vi at det er behagelig for oss at de er nettopp det? Tør vi å invitere mennesker som vi ikke naturlig «matcher» med inn i livene våre?

Det finnes mange situasjoner der vi kunne betydd forskjellen for noen om vi bare hadde sett opp fra vår egen navle litt innimellom. Jeg kjenner noen mennesker som er helt rå på nettopp dette, og jeg pleier å si at de er en egen rase. Og det mener jeg. Det finnes ikke mange som er så inkluderende, omsorgsfulle, fri for fordommer og har den evnen til å la være å sortere mennesker i kategorier som de. Dere er så viktige, og gull verdt for flere enn dere aner.

Men det fine er, vi har alle det potensialet. Vi kan alle bety en forskjell for noen på en eller annen måte. Ikke alle kan reise ned for å hjelpe jordskjelvofre, redde flyktninger på åpent hav eller vaksinere syke barn. Men vi kan dele matpakka vår, vi kan betale bussbilletten for noen, vi kan følge gamle damer over veien og vi kan gi ros og oppmuntringer til de vi møter i hverdagen.

Vi kan alle bry oss, og gjøre vår lille verden til et litt bedre sted for noen, spørsmålet er bare om vi vil? Husk at godhet avler godhet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke