Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
 
Hvem eier fjellområdene?
Signert. Torbjørn Dybsand skriver om fjellområdene: Diskusjonen rundt forvaltningen er den klassiske konflikten mellom vekst og utvikling og fred og ro.

0
Publisert: 07.apr.2016 04:00
Oppdatert: 07.apr.2016 06:54

I den senere tid har det vært mye skriverier om fjellområdene innenfor Sjusjøen. Almenningene i Ringsaker og Brøttum, samt Pihl AS bygger hytter som aldri før. Og flere skal det visst bli. Men hvordan vil vi at fjellområdene skal framstå, hvem skal de være for, og hvordan skal de forvaltes på best mulig måte? Det bør være sentrale spørsmål i den pågående diskusjonen rundt utvikling av fjellområdene i Ringsaker.

Sjusjøen har lenge vært et populært sted å ha hytte. Fjell og viddelandskapet finner knapt sin like, og det løypenettet som finnes rundt Sjusjøen er helt fantastisk. Det har lenge vært tett med hytter rundt Sjusjøen. Likevel har det aldri framstått som særlig utbygd. Det har vært en relativt nøktern standard og lave hytter, som i hvert fall i vinterskrud er bortimot usynlige. Det har heller ikke vært tradisjon for å brøyte enhver adkomstvei inn til hyttene, slik at området har framstått som relativt urørt på tross av alle hyttene.

Men det er andre tider nå. Hvem gidder vel å dra all bagasjen i pulken etter seg på ski, når det kan brøytes veg? Man har da SUV og dårlig tid? Joda; Høyst tabloid påstand. For det er sikkert mange hytteeiere på Sjusjøen som fortsatt kommer seg til hyttene på «Gammalhjæla». Men det er en kjensgjerning at det aldri har vært brøytet opp så mange veger som nå. Og med flere brøytede veger og nye hytteområder kommer konfliktene. De som vil ha det lettvint med bilveg fram til hytteveggen vs skiløpere som vil ha sammenhengende løyper, uten å måtte krysse trafikkerte bilveger.

Sjusjøen er til de grader en langrennsdestinasjon. Mens fjellområdene i Trysil, Hafjell og Kvitfjell har vært preget av en ganske sanseløs utbygging av store, prangende hyttefelt og ditto alpinanlegg med heiser, er det nøkternhet som har preget Sjusjøen-området. Det har liksom vært noe annet.

Men tilbake til forvaltninga av fjellområdene. Historisk var det vel slik at fjellområdene for gardbrukere var et sted å sende dyra på beite. Bruksberettiget er fortsatt et begrep som brukes. Det at bønder og skogeiere organiserer forvaltninga av fjellområdene gjennom allmenninger og samvirker er en god ting. Men er det å være bruksberettiget (oppr. «bonde med behov for seter på fjellet for å ha dyra på beite sommerstid» - min definisjon) ensbetydende med næringsvirksomhet, AS og business? Det må da være et godt stykke unna begrepet bruksberettiget var tuftet på?

Noen av de bruksberettigete til fjellområdene har dessuten lekt butikk før. Ikke minst husker mange av oss den famøse reisen Brøttum Almenning la ut på for noen år tilbake. De begikk teknisk sett en dundrende konkurs. Men så fant visst noen ut at det ikke gikk an å slå allmenninger konkurs, gitt. Fiffig. Mange av våre næringsdrivende i regionen hadde store fordringer og utlegg i Brøttum Almenning (BA). De kunne bare se langt etter store deler av sitt tilgodehavende. Da var det sikkert moro å lese avisene rundt fire år senere, der almenningsbestyrer i BA skryter av et overskudd på nesten 29 millioner.

Tenk om en annen næringsdrivende hadde stelt seg likedan? Da ville vedkommende bli erklært insolvent (altså ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser eller å bedrive business for kreditors regning). Likevel kunne BA drive videre, på tross av 100-talls millioner i gjeld. Kjekt å leke kapitalist i gode tider og skrike på sosialdemokratiet i dårlige tider? Den norske modellen. Vekst og Utvikling i Ringsaker. Ringsaker kommune var for øvrig en aktiv bidragsyter til å få BA på beina igjen, ved at de forskutterte vann- og kloakkutbygging for dem. I retur skulle BA få bygge hytter, mot at en tvungen del av salgssummen ble tilbakeført kommunen. Forvalter av fjellområdene og bevilgende planmyndighet er dermed for lengst i et skjebnefellesskap.

Men nok om det. BA er igjen med i dansen rundt gullkalven i fjellområdene, sammen med Ringsaker Almenning og Pihl. For sistnevnte arbeides det nå med å gjøre Lunkelia slakteklar.

Kjedelig nok, har det kommet massive protester fra hytteeiere og andre som er glad i fjellområdene mot utbyggingsplanene i Lunkelia. Pøh. Det er vel bare den «vanlige» samlinga av Nikkersadel, fanatiske naturvernere og salong-sosialister likevel? Neppe bare det. Det handler om «vanlige folk» som protesterer mot en uønsket utvikling i fjellområdene. Fordi de ikke kjenner igjen den idyllen de, eller deres forfedre i sin tid, ble så glad i at de valgte å få seg hytte der.

Diskusjonen rundt forvaltninga av fjellområdene, er den klassiske konflikten mellom vekst og utvikling, opp mot de som ønsker et relativt urørt fjellandskap i ro og fred, med tid til rekreasjon og stillhet. Uansett er det interessant å dvele ved hvordan en bruksberettiget (gardbruker) ble til fjelleier (som skal drive utbygging på linje med en hvilken som helst annen kommersiell aktør).

For hvem eier egentlig fjellområdene? Det gjør vi alle. At noen av våre forfedre skrittet opp et digert område for mange hundre år siden, satte opp gjerde rundt og uttalte at «dætta æ mitt!», forandrer ikke dette faktum. Særlig når næringsgrunnlaget åpenbart ikke lengre er basert på seterdrift med ku, sau og geit.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke