hacklink
18. sep
Bevaring: Dette er boligen i Enerhaugveien.Foto: Thomas Strandby
 
Hvem skal ta ansvaret for bygningshistorien?
Bevaring: Det virker merkelig at Hamar kommunes administrasjon jobber for å få en verneverdig bygning revet.

Publisert: 25.feb.2019 13:06
Oppdatert: 26.feb.2019 07:02

Hamar vedtok i 2011 en kommunedelplan for kommunens kulturminner og kulturmiljøer. Planen bygger på et omfattende forarbeide, og til grunn ligger forståelsen av at byens bygningshistorie er en del av byens identitet og verd å ta vare på. Historien skal være med inn i fremtiden.

Eier du et hus som er regulert til bevaring etter denne planen, må du akseptere at det er begrensninger for hva du kan foreta deg med huset ditt. Enhver endring må søkes og redegjøres spesielt for. Bevaringshensyn tillegges stor vekt, og det er svær mye det ikke gis tillatelse til. Søknadsbehandler er Hamar kommune, som naturligvis håndhever eget regelverk overfor innbyggerne omhyggelig. På denne måten er du som huseier medansvarlig i bevaringen av Hamars bygningsmessige kulturhistorie.

Hamar kommune er også eier av hus som er regulert til bevaring, men håndterer sitt ansvar på en annen måte. Man kan la bygningen stå tom og forfalle til den er i så dårlig stand at enkleste løsning blir å rive. Da har nabolaget i mellomtiden sett seg så lei på forfallet at riving framstår som en lettelse. Eiendommen Putten på Ridabu er et eksempel på dette, Enerhaugveien 18 i Briskebyen er et annet. Hamar kommune gjør bevaringsverdige bygninger til rønner ved å ignorere vedlikehold. Samtidig som det legges stort ansvar på private eiere av bevaringsverdige hus.

Kommunens eiendom Øvre Granum, Enerhaugveien 18 i Briskebyen, har stått ubebodd siden 2005. Huset er bygd i særegen sveitserstil med uthus som er forankret i hovedbygningen. Et hus med uthus i så original tilstand som her finnes det få av i Hamar. I HA 14. februar kan vi lese at dette er et viktig hus i Briskebyens historie. At kommunens administrasjon jobber for å få en verneverdig bygning revet, i stedet for å få den bevart, virker merkelig. Man har også avslått et tilbud om å få eiendommen restaurert. Hvorfor det?

Det gode grunner til at nettopp dette huset er bevaringsverdig, begrunnelsen finnes i kommunens eget planverk. Briskebyen var bydelen for folk som jobbet i Jernbanen, på Norrøna og på Jernstøperiet, «...området har en høy bevaringsverdi som kulturmiljø» , jf. kommunedelplanens kapittel om Briskebyen.

Om ett hus rives, får det umiddelbart konsekvenser for helheten. En praksis der bevaringshensyn lett settes til side skaper en presedens for neste huseier i området, og på den måte kan et bygningsmiljø etter hvert miste både kvalitet og særpreg. Stikk i strid med intensjonene om vern og bevaring.

Enerhaugveien 18 har en stor tomt. Det er ingenting i veien for at den gamle bygningen kan inkorporeres i ny bebyggelse på tomta. Det finnes mengder av spennende eksempler på arkitektur der ny bebyggelse går i dialog med gammel, på den eksisterende bebyggelsens premisser. Her har kommunen en gylden mulighet til å ta sin egen kommunedelplan alvorlig ved å søke etter nye måter å løse bevaringshensyn med eventuell fortetting i eldre bomiljøer.

Det er på høy tid byens politikere tar tak i denne situasjonen. Slik kommunens administrasjon nå forvalter sitt ansvar for bygningshistorie og miljø undergraver det vår tillit til systemet og lokaldemokratiet.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke