Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
Hvem tar ansvar for at festen varer?
Fest i Hamar: Nå er det endelig her, det livet vi stadig etterlyser. Livet i byen, folka i gatene. Men kan festivalfølelsen vare hele året?

Publisert: 03.jun.2017 09:09
Oppdatert: 03.jun.2017 09:11

Skal vi ut og spise, er de fleste av oss mer tilbøyelige til å velge en restaurant som er nesten full av folk, enn en som har bare ledige bord, der vi blir de første som setter oss. Ikke sant?

Er det noe som blir viet mye spalteplass med tilhørende høy temperatur på meningsutvekslingene i Hamar Arbeiderblad, så er det livet i byen. Livet utendørs i Hamar, men også på torget i Brumunddal og i Stange.

Aktivitetene som foregår – og særlig alt det som ikke skjer, men som man ønsker seg og stadig etterlyser i sentrum – blir diskutert heftig av politikere, sentrumsforeninger, gårdeiere, patrioter, kommentatorer, restaurantbransjen, frivillige organisasjoner og ikke minst innbyggerne selv.

Et søk i HAs digitale arkiv på stikkordene «Hamar, sentrum, liv, gatene» viser at både vi journalister og dere lesere har skrevet utallige artikler og debattinnlegg om hvor viktig det er med åpne møteplasser.

Dere diskuterer på trykk og på nett hvor synd det er med butikkonkurser og hvor viktig det er med nyetableringer. Hvor ødeleggende det er med kjøpesentre og hvor mye man trenger uteservering.

Vi skriver om behovet for nisjeforretninger, plassering av Vinmonopolet, ønsket om sittebenker for eldre, etableringen av lekeplasser for unga.

Ordfører, planleggere, arkitekter og Peter Butenschøn – alle snakker om åpne byrom.

Og så sammenligner vi oss litt med de spennende byene i utlandet – men ikke minst med gamle dager. For det var tider i Hamar, det. I alle fall sånn vi husker det.

Vi har ikke gjort det lett for oss, vi som har bosatt oss her oppunder Nordpolen.

Vi vil jo så gjerne. Møtes, altså. Vi vil at byen skal syde av folk, som om hver dag var en Sting-konsert på Stortorget.

Vi vil ha en anledning til å gå med årets sommerkjole, vi vil ta den øl’en i sola, sitte på graset på Domkirkeodden eller dingle med beina på Skibladnerbrygga.

Vil det skal være musikk på gatehjørnene, en liten parade i Torggata, en scene der det skjer noe og et torg der folk snakker sammen.

Men mesteparten av året innbyr ikke til sånn aktivitet. Det er lite som frister ved å stoppe opp på fortauet eller å slå seg ned i Strandgateparken en sur februardag med sørpe eller minusgrader.

Men nå? Nå er det juni og heggeduft. Sevja stiger og klærne kastes.

Vi sitter ute så fort regnbygene har dratt vest over Mjøsa, og hvis vi ikke akkurat hadde planlagt å grille i hagen, tar vi en tur i byen. For vi kan slumpe til å møte kjentfolk i Strandgata.

Når frivillige ildsjeler attpåtil steller i stand loppemarkeder eller festivaler og legger til rette for oss, da kommer vi ytterligere på gli.

Det er nemlig vel og bra med næringsliv som har intensjoner om å satse i Hamar, og fint med kommune og politikere ønsker byutvikling. Men folkeliv er det vanskelig å vedta seg fram til.

Til det trenger man et engasjement, en entusiasme, driv og ståpåvilje som så å si kun kommer fra frivillige ildsjeler.

Se på Anja Katrine Tomter og AnJazz, som starter festivalsesongen i mai. Se på idretten, se på Anders Langset og gjengen hans i HamKam yngres, som står bak Briskebyturneringen.

Se på Mocci Ryen og alle hun har i sving for å avvikle Stoppested Verden i helga.

Se på Linn Byberg og loppemarkedene, på Domkirkeoddens middelaldermannskap, på Kønnband-, Pultost og akevitt-, Tømmerstock-entusiastene og alle andre som bidrar til at hamarsinger og hedmarkinger har et tilbud mange andre norske byer kan misunne oss.

Frivillig innsats har utrettet mer for aktiviteten i Hamar og for å plassere byen på kartet med oppmerksomhet og attraktivitet enn alt som er tvunget fram i et forsøk på å tjene penger eller følge opp politiske vedtak og byråkratiske ønsker.

Livet vi vil ha rundt oss, det kommer fra grasrota, fra folk som gløder for hjembyen, som gleder seg over å skape noe og ikke er redd for å satse – og jobbe hardt.

De gjør det av stolthet og de skaper stolthet og identitet. Disse folka er verdifulle for byen, for trivselen og for alle oss andre.

Folketallsveksten i Hamar viser at Innlandshovedstaden er tiltrekkende. At byen byr på egenskaper, steder, institusjoner og arrangementer som folk er opptatt av og vil være en del av.

Denne helga erklæres sommeren for åpnet med Briskebyturneringen, Stoppested Verden og Norgesmesterskapet i orientering – på én gang. Det er all grunn til å skryte av byen.

En mellomstor, norsk by rett sør for polarsirkelen kan likevel ikke forvente det uoverkommelige. Kan ikke forlange sydlandsk stemning og gatekunstnere på «plazaen» hver dag. Altfor raskt er vi tilbake til de ni månedene i året uten festivalsesongens glade glød over seg.

Når høstmørket og vinterkulda siger inn, da trenger vi å ha med oss følelsen fra denne og de kommende festivalhelgene i Hamar og på Hedmarken. Vi trenger å huske stemningen og sette pris på de folka som tør å stå for unntakstilstand og alt som er litt ænnsles.

Kan vi lære litt av dem? Gjøre mer som dem? Ta et tak sjøl, hvis det er noe vi savner. Gjøre noen endringer for å gå i den retningen vi mener byen skal.

Noen må tørre å være de første som setter seg ned for å fylle opp den tomme restauranten. Da vil mange følge etter.

God by-helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke