16. sep
JONAS GAHR STØRE: Han har en historisk ryggsekk som ikke inngir tillit, mener Walter M. Carlsen. FOTO: FRANK BRANDSÅS
 
Hvem trenger Støre?
Stortingsvalget: Når alt går så bra for mor Norge og velstanden lever i beste velgående, er overskriften et betimelig spørsmål.

Publisert: 10.aug.2017 10:16
Oppdatert: 10.aug.2017 10:17

Hva kan Ap, med Støre i lederrollen, og deres politiske koryfeer tilbringe landet, utover en reprise av åtte år med et nytt rød/grønnt eksperiment?

H/Frp-regjeringen har styrt landet på en forbilledlig og dyktig måte.

Fallet av oljeinntekter og redusert næringsaktivitet med påfølgende arbeidsledighet satte virkelig regjeringen på en politisk eksamen, som gir ståkarakter.

Hvorvidt et sosialistisk alternativ makter å frembringe en verktøykasse som ville videreføre den positive trenden er mer enn høyst tvilsomt.

Den politiske kassen til H/Frp har vist seg anvendbar, til tross for et par uregjerlige spikerhoder. Ikke minst ved at finanspolitikken ble lagt om til en klar ekspansiv retning. Dette har bidratt til å holde landets aktivitet og sysselsetting på et høyt nivå.

Her har også en konstruktiv dialog med arbeidslivets organisasjoner avstedkommet en ansvarlig forståelse for moderasjon, fremfor populistiske lønnskrav.

Støres ambisjoner vil benytte en statsministerstol som et personlig springbrett til en lukrativ jobb. En internasjonal posisjon, med skattefrihet. Likestilt med sine Ap-kolleger Kleppe, Brundtland, Bart-Eide, Rød-Larsen og Jagland med flere, er tydeligvis strategien.

Han har jo allerede flagget sin franske tilhørighet og mener Norge er en verdig alliert i Macrons nye Europa. Årets stortingsvalg er et adekvat springbrett, men først må folket gi han mandat til å styre landet.

Den politiske propaganda som føres av opposisjonen er ikke egnet til tillit. Et regjeringsskifte må bli en politisk oppoverbakke, hvor selv dialogkunstneren Jonas Støre vil møte seg selv i døra. Riktignok godt innpakket i retoriske beskyldninger mot inneværende regjering.

Han har dessuten en historisk ryggsekk som ikke inngir tillit. Statsminister Stoltenberg og utenriksminister Støre informerte Stortinget først etter at de hadde innledet krig mot Libya.

Fredsnasjonen Norge, med fredsprisvinner Obama, brukte forsvarsalliansen NATO som angrepsvåpen mot et land som verken truet Norge eller dets allierte!

Dette krigseventyret, i det bedrevitende demokratisk tegn, resulterte bare at mange islamistiske land nå er i fullstendig anarki og kaos. Hele Europa blør av en flyktingestrøm av bibelske dimensjoner.

Støre ønsker alle velkommen til Norge. Hvorav et ukjent antall IS-krigere og sympatisører skal legitimeres inn i velferdsstatens sosiale nettverk

Regjeringen har holdt en konsekvent restriktiv linje overfor denne ukontrollerte strøm. Proporsjoner må forholde seg til landets evne for integrering og ikke til politisk agenda med idealisme om et paradisisk sosialistisk flerkulturelle samfunn.

Kultur, historie og religion er selve fundamentet for alle lands identitet, hvilket konsekvensen av Europas uberettigede intervensjon i den muslimske verden klart beviser.

Den positive retningen som nå føres må ikke komme til stopp på sosialistiske dagdrømmer som uvilkårlig vil starte en nasjonal regresjon, tilbake til unødvendig skatteåk med statlig overformynderi.

Ingen regjering vil kunne tilfredsstille alle, men en balanse som sementerer nasjonens frie fellesskap og gir individet respekt fremfor et dogmatisk styresett er klart å foretrekke.

Et gode for oss alle, som avgjøres ved valgurnen.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke